Krigen i Ukraina har ført til at den såkalte prepper-bevegelsen har fått større oppslutning i Spania. Frykten for en atomkrig gjør sitt til at flere og flere følger bevegelsens råd.
Livsstilen til en prepper, eller preparatonist», består av alltid å være forberedt på hva som kan skje. Det kan være krig, pandemi, jordskjelv eller andre grusomme opplevelser. Disse menneskene er forberedt på det alleer verste og mener selv at de er forberedt på alt.
Allerede under coronapandemien ble prepper-grupperingene kjent. De hadde nemlig lageret av munnbind klart, samt et lager av dagligvarer av vann. Prepperne burde ikke gå ut for å handle på flere uker.
Nå er det Ukraina-krigen som gjør sitt til det igjen blir fokus på prepperne. Frykten for at krigen mellom Russland og Ukraina skal eskalere er overhengende, ifølge prepperne. Av den grunn har man hamstret mat, vann, førstehjelpsutstyr og medisiner i stort omfang.
Det finnes ingen spesiell sosial profil på medlemmene i prepper-bevegelsen. Her finnes folk i alle aldersgrupper og med forskjellig yrkesbakgrunn. Vi finner leger, lærere brannkonstabler og politifolk. Produkter for å overleve minimum i 72 timer må disse menneskene ha hjemme.
De mest fryktsomme og forsiktige prepperne har bygd et bombesikkert rom under huset, et slags tilfluktsrom eller bunker om man vil.
Hvor mange preppere det finnes i Spania vites ikke, men antallet som sokner til bevegelsen øker altså sterkt. De fleste vil ikke stå frem i media, for de mener at de blir stigmatisert og kritisert.
Prepper-fenomenet er ikke noe nytt i vårt samfunn. I USA har preppere holdt det gående siden 1929 og i Europa har vi sett slik katastrofetenkning siden den kalde krigen oppstod i 1947. Det finnes over 300 bøker om fenomenet, som altså i all hovedsak går ut på at du bør være forberedt på alle typer katastrofer. De fleste er mellom 20 og 45 år.
Preppere tror ikke på konspirasjonsteorier, og forholder seg kun til fakta.
