Terrakottafarget lappeteppe

 

I fugleperspektiv må Moratalla se ut som et terrakottafarget lappeteppe som ligger i en stor, grønn eng. Men her er ingen lapper like, for noen er store, de fleste er små.

 

Av Rikke Iuell Printz

 

 

Det er få rette vinkler, og det finnes ikke symmetri. Og vi forstår umiddelbart at det må ha tatt mange hundre år å lage et slikt vakkert teppe.

 

Vår byvandring starter med å forsøke å få et overblikk over den gamle byen. Mellom små og stort sett velholdte hus arbeider vi oss opp bratte bakker og ulike trapper, og kommer til slutt opp til en av byens mest høytliggende plasser og den vakre Iglesia de Nuestra Señora de la Asunción fra det 16. århundre.

 

Frodig og grønt
Utsikten herfra er fantastisk. For våre føtter ligger den vakre middelalderbyen med blomsterkrukker på små balkonger og rene klær som vaier i vinden langs husveggene.

 

Rundt byen er det frodig og grønt. I skogene med bl.a. pinjetrær og eik skal det være både kongeørn og villsvin. På markene rundt byen dyrkes aprikoser, mandler, oliven og korn. Det frodige landskapet skyldes først og fremst elvene Alhárabe og Benamor som renner ut i Segura lenger ned. I det fjerne ligger fjellene, vi befinner oss i et bergrikt territorium. Her er det ofte kuldegrader om vinteren, og vegmerkingen forteller oss at det er viktig å kjøre langsomt når det ligger snø og is på veien.

 

En viktig utpost
Denne byen var en viktig utpost i det gamle kongedømmet Murica som eksisterte i begynnelsen av forrige årtusen. Den gamle borgen, Castillo-Fortaleza de Moratalla, som er synlig på lang avstand, ble bygget i det 15. århundre, og er godt vedlikeholdt. En del av borgen er et gammelt 22 meter høyt tårn med gamle veggmalerier.

 

Gjennom historien har byens innbyggere, som i dag teller 7.800, lagt igjen en rik kulturarv som blant annet grottemalerier fra den neolitiske tiden, og det er gjort funn både fra den iberiske, romerske og muslimske tidsepoken. Dessuten finnes det en gammel romersk bro som går over elven Alhárabe.

 

Den lokale matkulturen bekrefter at vi befinner oss i et område hvor det kan være behov for solide, varme måltider, her anvendes overraskende mye svinekjøtt, også i de lokalproduserte chorizos.

 

Grise-kjake smakte godt
Når det nærmer seg lunsj blir vi anbefalt av en av Moratallas hjelpsomme og matglade innbyggere å bile noen kilometer utenfor byen til Restaurante La Pastora, hvor han lover at maten er «fantástico» og utsikten «espectacular». Han har rett. Vi velger det vi tror er koteletter av gris, det viser seg senere, etter et dykk i ordboken, at det er kjaken til grisen vi har spist. Fantastisk godt var det i alle fall, sammen med saus, poteter og grønnsaker. Til kaffen ber vi om noe søtt og godt, og får mantecados, små mandelkaker.

 

Mens vi nyter kaffe, kaker og den fantastiske utsikten kommer det flere grupper med vandrere inn. Det er tydelig at de er fornøyd med de vakre områdene rundt byen; ikke så langt borte ligger Revolcadores (også kjent som Sierra Seca) med Murcias høyeste fjelltopp på cirka 2.000 meter.

 

Blir sluppet løs
Påske er synonymt med trommer i Moratalla. Noe av det mest slående (bokstavlig talt) er at det trommes fra morgen til kveld både skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag. Trommeslagerne er en del av påskeprosesjonen, og bærer kapper, ofte med spektakulære farger.

 

Dessuten feires Fiesta del Santisimo Cristo del Rayo fra 11. til 17. juli. Med i feiringen er også Moratallas okser og kuer som blir sluppet løs for å delta i festlighetene. Så hvis du kommer med bil i løpet av denne tiden, så plasser den i utkanten av byen. Okser og kuer er ikke så gode på trafikkregler…

 

Fakta:
Moratalla har ca. 7 800 innbyggere.
Raskeste vei fra Alicante by er via Elche og Murcia. Derfra er det godt skiltet til Caravaca de la Cruz som er nabobyen til Moratalla.
http://www.turismomoratalla.info/