Sjømannskirken i Albir kan se tilbake på 25 års virksomhet denne måneden (se egen artikkel). Det har vært en imponerende reise, hvor det er gjort mange forandringer i selve konseptet underveis. De fleste av endringene har vært nødvendige.
Kommentar Jon Henriksen
Både kirken i Albir-Villajoyosa og sjømannskirken generelt, har vært dyktige til å tilpasse seg og kirkene har endret karakter i takt med tidsånden. Av den grunn står virksomheten stødig verden over i dag, selv om rollen og oppgavene er fullstendig snudd på hodet om vi sammenligner med starten i 1864.
I utgangspunktet skulle sjømannskirkene fylle et tomrom for norske sjøfolk som kom i havn. Etter hvert som antall norske skip sank, ble behovene helt annerledes. Charterturistene ga startgrunnlaget for kirken i Albir-Villajoyosa, og deretter på mange andre utenlandske feriedestinasjoner.
Norsk sjøfolk er nesten historie. Imidlertid bor det flere fastboende, med norsk pass, i Spania, i USA og i andre deler av verden enn noen gang før. Globaliseringen har ikke bare ført norske pensjonister til Spania, men det finnes nordmenn nærmest overalt. Det er her den moderne Sjømannskirken kommer inn i bildet som en betydningsfull trivselsfaktor og ikke minst et sikkerhetsnett for både barn og voksne.
Familieveiviseren i Spania er et forbilledlig
eksempel på godt arbeid i sjømannskirken
Sjømannskirkens ansatte møter daglig mennesker i utfordrende situasjoner. De små norske samfunnene sliter med mange av de samme sakene som i Norge. Det kan være havarerte ekteskap, rusproblematikk, familievold, barnevernssaker og annet. Sjømannskirken har bred erfaring med å bistå mennesker i nød. Familieveiviseren i Spania er et forbilledlig eksempel på denne type arbeid. Det samme er alle sykehjems- og hjemmebesøkene som gjøres hvert år.
Alle med en viss kjennskap og innsikt i sjømannskirkens arbeid, vet at terskelen for å besøke en norsk kirke i utlandet er ganske lav. Mange som aldri setter sine bein i en kirke i Norge, kan for eksempel være fast gjest i Sjømannskirken i Spania. Det kommer av åpenhet, gjestfrihet og at kirken er en naturlig møteplass i hverdagslivet når man befinner seg i et annet land. En sjømannskirke kan ikke sammenlignes med enn norsk kirke. De kristne grunnverdiene ligger i bunn for virksomheten, men ingen blir påtvunget et religiøst budskap på samme måte som ofte skjer i norske kirker. Sjømannskirken er mer som et kulturhus, der det er ekstra høyt under taket.
Et annet moment som bidrar til sjømannskirkens popularitet, er det omfattende kultur- og aktivitetstilbudet som tilbys. Her kan du spille boccia, strikke og spise grøt. Det er egentlig helt opp til deg selv hva du vil være med på. Menyen er bokstavelig talt bred og innbydende. God sikringskost for både mage og hjerne om man vil.
Sjømannskirkenes økonomi er om ikke skral, så er den ikke spesielt god. En tredjedel av inntektene kommer via statlige overføringer.
Restbeløpet må kirken skaffe til veie selv gjennom gaver og forskjellige aktiviteter. Vi slår gjerne et slag for å bli fast giver til kirkene, men oppfordrer også våre folkevalgte på Stortinget til å være noe mer rundhåndet når Statsbudsjettet legges fram og midler skal fordeles. Jubileet i Albir er et godt argument for en ekstra tildeling for 2022.
Foto: -Vi oppfordrer de folkevalgte på Stortinget til å være noe mer rundhåndet når Statsbudsjettet for 2022 skal legges frem, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
