I disse dager ferieres det stort i den norske leieren på Lomas-høyden i Torrevieja. Kvikkbaren, som først så dagens lys på «Rudebilstasjonen» i Arendal, kan se tilbake på 16 år på spansk jord. -Det har vært et eventyr, sier eieren Tone Martinsen. -Og veldig mye moro, legger hun til.
Av Rikke Iuell Printz
Vi har slått oss ned i en koselig sittegruppe som står i skyggen ved inngangen til baren/restauranten. -Det har vært mye jobb, legger Martinsen til.
Røtter fra de indre bygder
Tone Martinsen er født på Åmli som ligger noen mil nord for Arendal. Fem år gammel startet hun sin restaurant-karriere. Pappa var kjøkkensjef på Pan Hotel i hjembygda, og Tone fikk lov til å hjelpe til i oppvasken.
-Jeg husker jeg sto på en bruskasse for å rekke opp til oppvaskkummen. De jeg ble større, fikk jeg lov til å servere også. Stor stas!
Da Tone var 19 år begynte hun å jobbe i Kvikkbaren, som den gang var en del av Arendal Rutebilstasjon. Etablissementet ble kjent over hele Norge da Bård Tufte Johansen og Harald Eia, godt hjulpet av Øystein fra Froland, brukte Kvikkbaren som «bakteppe» i mange av de populære TV-episodene i programmet «Lillelørdag».
Folk kom langveisfra for å kjøpe «rifla pommfri og blandings». Butikken blomstret og omsetningen gikk til værs. Tone fikk trykket opp gavekort på spesialretten sin, og gavekortene gikk unna som varmt hvetebrød. Det geniale (for Tone) var at disse gavekortene ble samle-objekt, og ble sjelden løst inn.
Bygget måtte rives
Men Arendal trengte et skikkelig kulturhus, og det ble bestemt at det skulle bygges det hvor «Rudebilstasjonen» sto. Og følgelig måtte bygget rives. Og Kvikkbaren flyttes. Tone fikk tilbud om nye lokaler andre steder i Arendal, men med langt mindre sentral beliggenhet. Det hele endte med at Tone tok med seg frityrgryta og oppskriftene sine til Spania og etablerte Kvikkbaren på Lomas-høyden i Torrevieja i Alicante-provinsen. Til stor glede for mange nordmenn som enten ferierer eller har flyttet til dette området.
Tone Martinsen legger ikke skjul på at det siste året har vært tøft.
-Vi måtte jo, som alle andre, stenge dørene. Etter lang tid fikk vi noe offentlig støtte for å klare å betale husleie, skatter og avgifter, men det har vært en blytung periode. Men, heldigvis, kundene vender tilbake, og omsetningen stiger sakte men sikkert.
Mye å feire – og mange planer
16-års dagen for etablering på spansk jord ble nylig feiret – med norske reker og Mills majones. For de fullvaksinerte!
-Vi har vært veldig nøye med å påse at alle følger smittevernreglene. Og det har gjestene selvfølgelig respektert. Det beste er at optimismen er tilbake, det er deilig!
Men Tone har hatt mer å feire den siste tiden. For et par uker siden kom hun tilbake fra Madrid der hun deltok i en poker-turnering, med svært godt resultat.
-Pappa lærte meg å spille poker da jeg var fem år. Han trengte en å spille med, og jeg har hatt mye moro som pokerspiller. Jeg har også arrangert pokerkvelder i Kvikk-baren, men som i mange andre land er det veldig strenge regler når det gjelder pengespill. Skal man spille om penger så skal det foregå på et kasino.
Poker er gøy
Tone forteller at det er psykologi på høyt nivå som skal til for å gjøre det bra i poker; studere motspillernes ansiktsuttrykk, stressnivå etc. Og i tillegg passe på at man selv ikke røper noe om hva slags kort man sitter med på hånden.
-Poker er kjempegøy. Når alt er i normal gjenge igjen, vil jeg invitere til dagpoker for eldre her på Kvikkbaren. Det gleder jeg meg til! Og så har jeg planer om en ukentlig «fårikåldag». God fårikål er vanskelig å oppdrive i Spania. Jeg har masse planer fremover.
-Er du ofte i Norge?
-Ja, bortsett fra det siste året har jeg vært i Arendal minst et par ganger i året. Jeg kjøpte mitt eget hus på Saltrød (Arendal) da jeg var 19 år, det har jeg klart å beholde. Og jeg koser meg veldig i Arendal. Døtrene mine bodde i Spania i mange år, men nå er det flyttet hjem. Men selv blir jeg nok i Spania i mange år fremover.












