For noen uker siden ble bruk av ansiktsmaske påbudt ved all ferdsel i offentligheten. I tillegg til tidligere bestemmelser om hva som gjaldt på offentlig transport og i forretninger skal vi nå ha ansiktsmasken på når vi ferdes på gater og torg. Er vi på restaurant skal vi bruke maske til og fra toalett og bardisk eksempelvis.
Av: KNUT JOHANNESEN
Hva så med strendene?
Der opplever vi at praksisen håndheves høyst forskjellig. Der lever man sitt eget liv etter hva hver “kommune” finner for godt. Det virker ganske merkelig når strender beliggende omlag 25 minutters kjøring fra hverandre praktiserer bestemmelsene vidt forskjellig.
Et eksempel:
På La Zenia Beach er det maskepåbud fram til man har slått seg ned på solsenga og hvis man skulle bevege seg for å handle i kiosken. Der kan man også sprite hendene. Avstanden mellom badegjestene er også godt ivaretatt og respektert. Alt i skjønneste orden, sånn sett.
Så beveger vi oss litt lenger nordover til stranden La Roqueta i søndre del av byen Guardamar.
Her dropper de aller fleste masken straks de entrer stranda og tar den ikke på igjen før de har fått nok sol, sand og bad for en dag. Innehaver av strandas chiringuito slurvet selv ikke med masken og var lettere oppgitt, men kunne ikke annet enn å henstille kundene å ta på maske.
– Hva skal jeg gjøre? Jeg føler ikke jeg kan nekte å servere dem, påpekte han.
Vi tok kontakt med vaktene som patruljerte stranda for å sjekke at folk holdt riktig avstand. Deres forklaring var overraskende og nedslående.
– Her på Guardamar-strendene er ikke ansiktsmaske påbudt. Det er hver kommune som bestemmer hvordan reglene skal håndheves. Derfor kan det være forskjellige påbud på strendene, var forklaringen.
Ganske håpløst, etter vår oppfatning, at strender et par mil fra hverandre håndhever lovverket på så vidt forskjellig måte i disse tider.
Men sånn er jo demokratiet.
