I disse coronatider byr SPANIA I DAG på reisereportasjer, selv om du ikke kan dra dit akkurat nå. Drøm deg imidlertid bort, og kanskje kan du få noen ideer om hvor du kan reise den dagen situasjonen i Spania igjen normaliseres.
Guadalest ligger høyreist og majestetisk i fjellene mot Alcoy. Et hyggelig, lite sted på Costa Blanca som sommerstid invaderes av turister fra alle verdens hjørner. Det er ikke tilfeldig at det er slik.
Vi skal ikke skremme noen fra å dra til Guadalest, for byen har sin åpenbare sjarme. Antydningene går mer på at det er best å reise dit på andre tider av året enn sommeren, men nytter ikke det, så dra av gårde tidlig om morgenen før turistbussene starter klatringen opp i dalsidene.
Tredje størst i Spania
Det hevdes fra pålitelig hold at det kun er det velkjente Pradomuseet i Madrid og billedskjønne Alhambra, som mottar flere besøkende i året enn Guadalest. Det sier det meste om byens popularitet.
Med sine naturgitte forutsetninger har Guadalest helt fra det sjuende århundret vært et godt utgangspunkt for å forsvare seg mot inntrengere. Festningen Castillo de San Jose har i alle år vært byens sikkerhetsnett. Det var muslimene som i sin tid bygde festningen. Den er nå renovert og bygd ut flere ganger.
Styrke og kraft
På toppen av fjellet ligger et hvitt kapell, et slags evig symbol på styrke og kraft. I tillegg til inntrengerne i hine hårde dager, så har naturen også bidratt til å sette Guadalest på prøve ved flere anledninger. Byen ble rammet av jordskjelv i både 1644 og 1748. Begge gangene ble Guadalest bygd opp igjen og i dag fremstår stedet i ganske god forfatning.
Guadalest minner om en historie fra en svunnen tid, selv om turister med ryggsekker og kameraer på magen, har inntatt de trange gatene, kirken, butikkene og utsiktspostene. De sistnevnte er det mange av og utsikten er praktfull. På skyfrie dager kan Middelhavet skimtes i det fjerne og fjelltoppene i bakgrunnen danner et vakkert rammeverk rundt byen.
Mange forretninger
De kryr av små forretninger, noen tilbyr tradisjonell spansk håndverk, syltetøy, honning og andre snurrepiperier. Juggel og til en viss grad dårlige markedsvarer finnes også, men det er det bare å lukke øynene for.
Hvis sulten eller tørsten skulle rive i kroppen, er det mange små vannhull og koselige restauranter på det lille torget eller i de smale bakgatene.
Guadalest kan skilte med tre museer – og Museo Migrogigante er det første du møter på. Museet er fascinerende og flere av gjenstandene er så små at det må mikroskop til for å se alle detaljene. Imponerende arbeid. Museo de Antonio Marco er lærerikt siden det er mulig folk levde i gamle dager. Man titter gjennom små vinduer og det hele oppleves som man står i et dukkehus.
Tre museer
Museo Muncipal, Casa Orduna, ble gjenoppbygd av familien Orduna etter det første jordskjelvet i Guadalest. Det fire etasjeres store husetligger der fortsatt, dels oppe på klippen og dels ved siden av kirken. Av det gamle tårnet er det bare ruiner igjen, men utsikten er vakker. Fra toppen kan man skue utover det enorme vannbassenget, Embalse de Guadalest, som er et vannreservoar som blant annet forsyner kystbyene Villajoyosa og Altea med vann. Den enorme demningen ble bygd i 1964 og har en kapasitet på 1 300kubikkmeter. På grunn av tørke er kapasiteten ofte bare halvparten.
Innsjøen ligger der som et vakkert smaragdsmykke. Det er mulig å gå ned til vannet, men vær forberedt på at stien er bratt og kronglete. På innsjøen går en batteridrevet båt.
Det er flere veier å velge for å komme til Guadalest med egen bil, men CV 70 og CV 755 er de mest vanlige veistrekningene som benyttes.