Det er i underkant av en måned til spanjolene på ny skal gå til valgurnene. Det er valgtretthett å spore i Spania etter fire valg på like mange år. Den som skal forsøke å danne regjering etter 10. november kan komme i samme knipa som etter valget i april.
Kommentar Jon Henriksen
Venstresida, med POSEs Pedro Sanchez i spissen, misbrukte en historisk mulighet til å regjere sammen. PSOE hadde 123 seter i Kongressen og kunne ved hjelp av katalanske og baskiske nasjonalister tatt makta, men uenigheten var for stor og prinsippene for mange. Den meget dårlige personlige kjemien mellom Pedro Sanches og Pablo Iglesias i Unidas Podemos (UP) overskygget til slutt det meste.
Hadde Pedro Sanchez vært noe mer pragmatisk i sin tilnærming, kunne Spania fått en ny regjering og PSOE hadde for første gang etter Den Andre Republikken (1931-39) samarbeidet med et parti til venstre for seg.
Alle som forhandlet, var i utgangspunktet enige om at Spania trengte en ny regjering og at nyvalg ikke var ønskelig. I Med det bakteppet blir det noe under å se at det er katalanske og baskiske nasjonalister som høyest og mest tydelig snakket om ansvarlighet. Kanskje var det hele et spill for galleriet, men det virker litt som bakvendtland dette her.
Meningsmålingene foran valget spriker noe, men gir samtidig en ganske entydig trend. Slår prognosene til, så blir det altså ikke enklere å få dannet en ny regjering. Det ser ut til at maktbalansen mellom venstre og høyresiden forblir den samme, men intern i blokkene kan det bli forandringer.
Det ser ut som om PSOE har truffet grunnfjellet. Partiet ligger an til å få det samme mandattallet som sist, altså 123. Partido Popular (PP) derimot ser ut til å få økt oppslutning. Partiet har sluttet rekkene og vil få mellom 90 og 97 mandater. Det er en solid økning fra april, da man oppnådde 66 mandater. PP henter velgere primært fra Ciudadanos.
Ciudadanos kan bli valgets tapere. Meningsmålingene viser at partiet vil falle fra 57 mandater og ned til ca. 30 mandater. Hele økningen fra april-valget smuldres vekk.
UP går også tilbake, skal vi holde oss til gallupene. Tilbakegangen kan bli fra 42 mandater til 30-33 mandater. UP mister velgere til blant annet det nystiftede partiet Mas Pais, som ledes av den tidligere høyrehånden til Pablo Iglesias, nemlig Inigo Errejon. Det nye partiet kan få helt opp til 12 mandater i den nye Kongressen, men det er usikkert hvor mange steder partiet rekker å stille lister.
Høyreekstremistene Vox ligger stabilt på sine 24 mandater.
Det ligger altså an til at de to hovedblokkene blir som ved forrige valg. Det kan åpne for en ny mulighet. PSOE og PP, som de to klart største partiene, kan finne hverandre og regjere sammen. Det blir en utradisjonell regjeringskonstellasjon, men kan bli overskygget av målsettingen om å få en spansk regjering. Det siste blir til sjuende og sist det viktigste, for Spania er ikke tjent med italienske tilstander. Italia er kjennetegnet på politisk kaos i Europa og den merkelappen vil nødig spanske politikere ha klister på seg.
