Oppholder du deg på Costa del Sol så er det mye å utforske, Marbella og Puerto Banus er selvfølgelig trekkplastre, men ikke veldig spansk. Mer kjent for glamour, luksus og som millionærenes lekeplass. Fuengirola, Benalmadena, Mijas og småbyene mellom Malaga og Marbella er også temmelig “turistifiserte”.
Når du har gått lei av Ferrariene og fortausrestaurantene som tar seg dobbelt og trippelt betalt i forhold til det vi er vant til fra resten av Spania så burde du leie deg en bil, utforske området, dra nedover eller oppover kysten.
Vi satte oss i bilen en søndagsmorgen, målet var egentlig Tarifa, en bohemsk strandperle en halvtime syd for Gibraltar. Tarifa er kjent for noen av europas beste strender og som surfernes paradis, både vanlig windsurfing og kiting. Dette på grunn av vinden, og nettopp vinden kan bli litt voldsom på enkelte dager. De dagene da til og med surferne polerer brett og reparerer seil, det er de dagene da den finkornete sanden pisker beina dine og dønningene slår innover stranden, vakkert men til tider litt slitsomt. Søndag var akkurat en slik dag. Etter en kopp kaffe i ensom majestet på den legendariske strandrestauranten Tangana bestemte vi oss for å fortsette kjøreturen, mot Portugal, til den historiske havnebyen Cadiz.
En drøy times kjøring langs kystveien tok oss til “storbyen” Cadiz, første inntrykk er en noe industriell by med god størrelse men med sanddyner og strender langs hele innfartsåren. Litt på måfå kjørte vi inn i byen, så langt vi kunne komme i en retning og havnet heldigvis i gamlebyen, ut mot atlanterhavet. For når man passerer Gibraltar er det egentlig slutt på Middelhavet, her møter man Atlanterhavet, noe kjøligere badevann, men rent og forfriskende.
Og… du har forlatt Costa del Sol og beveger deg inn i en annen provins som også bærer navnet Cadiz.
Gamlebyen gjorde oss en smule målløse, langstrakte snorrette smale gater, nydelige bygninger med sterkt kolonialt preg, katedralen, de små torgene og matmarkedet. Livlig og spansk, veldig spansk. Tydelig turisme her også men nok mer av de spanske turistene, Reisende fra Sevilla, Cordoba og innlandsbyene i nærheten.
Bystranden i gamlebyen var fantastisk, omkranset av gamle festningsverk, finkornet og langgrunn, med de fargerike fiskebåtene liggende strandfaste når floen ebber ut og fjæra setter inn. Deilig avslappet atmosfære, koselige strandbarer og meget hyggelige priser. Strandselgerne som kan være noe plagsomme lenger oppe på kysten var nesten fraværende. Dette var en plass for god spansk atmosfære.
Strand og by på sitt beste. Besøk Cadiz når du har anledning, det kommer du ikke til å angre på.
Fakta Cadiz:
Cádiz er hovedstad i provinsen Cádiz i regionen Andalucía i Spania. Den ble anlagt ca. 1100 f.Kr. på en øy foran Cádizbukta på den spanske atlanterhavskysten og er en av verdens eldste havnebyer. Sundet ble senere fylt opp, og byen ligger i dag på en halvøy. Byen har hatt universitet siden 1979.[1]
Historikk:
Byen ble grunnlagt rundt år 1100 f.Kr. som Gadir av fønikerne. Disse drev handel med Tartessos, en bystat som skal ha ligget nær munningen av Guadalquivir, omtrent 30 km nord for Cádiz. Grunnleggelsen er nevnt av den romerske historikeren Velleius Paterculus som «80 år etter den trojanske krig».[2] Arkeologiske funn er imidlertid bare gjort fra og med midten av det 8. århundre f.Kr.[3].
Cádiz fungerte som base for vikingflåter etter 844, da de første toktene til Spania tok til. Omkring år 1000 stod fremdeles de fønikiske fyrtårnene som ble kalt Herkulessøylene. På toppen av det ene fyrtårnet stod en gigantisk mannsfigur med ansiktet vendt mot nordvest.
Da de store europeiske oppdagelsesreisene begynte i det 15. århundre ble Cádiz en av Spanias viktigste byer. To av Columbus‘ reiser startet herfra. Da innseilingen til Sevilla ble vanskelig på grunn av sandbanker i elven Guadalquivir, ble Cádiz den viktigste havnen for handel mellom Spania og koloniene[4].
Under Napoleonskrigene var det meste av Spania under keiserens kontroll og, beskyttet av den engelske flåten, ble Cádiz sete for den spanske nasjonalregjeringen. Den liberale grunnloven fra 1812 ble utropt her. Etter at kong Ferdinand VII hadde gjenvunnet makten, fornektet han grunnloven og gjenopprettet eneveldet. I 1820 gjorde Cádiz opprør, og under den følgende borgerkrigen ble kongen fanget og fengslet i byen. Med de europeiske regjeringenes velsignelse ble opprøret knust i 1823 av en fransk hær.
Et opprør i 1868 førte til dronning Isabella IIs fall.
Infrastruktur:
Cádiz er Andalucías største havneby på atlanterhavskysten. Herfra går det blant annet en ferge til Santa Cruz de Tenerife på Kanariøyene. Det går dessuten regelmessig persontrafikk med båt til El Puerto de Santa Maria og Rota.
Jernbanestasjonen ligger direkte ved havnen og har direkte forbindelser til Sevilla og Madrid, og derfra videre til resten av jernbanenettet.
Den nærmeste internasjonale lufthavnen er Jerez lufthavn og ligger 35 km fra sentrum. Den betjenes av flybuss.
Cádiz ligger på en halvøy og er knyttet til veinettet kun via to veier: Autovía CA-33 i retning San Fernando og nasjonal vei N443 i retning Puerto Real hvor de har forbindelse til det internasjonale veinettet gjennom europavei 5.
Faktakilder: Wikipedia.
