For ni år siden fant Raphaela Fischer en fire-måneder gammel kattunge uten øyne. Siden den gang har hun reddet mer enn 200 katter fra gatene i Altea.
Den lille kattungen ble raskt en del av familien, men også starten på en veldig tung og lang vei for Raphaela Fischer. Siden 2010 har hun lindre smertene til løskattene gjennom CER-metoden og tatt hånd om over 200 katter.
CER-metoden er en teknikk som innebærer at man fanger alle kattene i en koloni, steriliserer dem og deretter returnerer dem til deres gamle territorium. Dette er en etisk og respektfull måte til å kontrollere kattekolonier på, og gjennomfører i tett samarbeid med frivillige, veterinærer og dyrebeskyttelsen. Metoden er den eneste som har vist seg effektiv i å kontrollere antallet villkatter.
-Det er mulig at antallet katter virker høyt, men overraskende nok har jeg kun konsentrert meg om et begrenset område i Altea. Med egne øyne har jeg sett smertene som er påført løskattene i Altea. Kattene forgiftes, de lider av ulike sykdommer og uønskede katteunger kastes rett i søppelkassen. Dette er et scenario som er vanskelig å glemme. Å være vitne til så mye lidelse vekker mange følelser, som tristhet, maktesløshet og sinne. Jeg hadde nok ikke klart dette uten god hjelp fra en fantastisk person, min veterinær, forteller dyreaktivisten.
Hverken respekteres eller anerkjennes
I løpet av de siste årene har katteforkjemperen blitt kjent med enkeltpersoner som har gjort en innsats bygget på stor innsikt, men som ifølge Fischer hverken respekteres eller anerkjennes av myndighetene.
-Det er enkelte personer som har sørget for sterilisering av så mange som 800 katter i visse deler av kommunen og som daglig gir mat til over 100 katter. Vi ser at litt etter litt så stiger personene som utfører dette arbeidet ut av anonymiteten, og etter min mening fortjener de både større anerkjennelse og beskyttelse, understreker Fischer.
Legger ansvaret på privatpersoner
Ansvaret for ettersynet av koloniene utføres i dag av frivillige. Den dag i dag finnes det omkring 600 katter i Altea som lever i kolonier der privatpersoner påtar seg utgiftene til sterilisering, beskyttelse, fór og dyrehelse.
-Vi må heller ikke glemme den uberegnelige innsatsen som legges ned av dyrevernorganisasjonene i Altea. Dette er organisasjoner som både anmelder dyremishandling, redder forlatte dyr og som tar seg av skadde dyr. Dessverre ser vi en økning i dyrlege-regninger som ikke betales og det er trist at det er dyrevernorganisasjonene som pålegges denne oppgaven som ser ut til aldri å få noen slutt.
I alle disse årene forteller Raphaela at hun har vært vitne til at Altea kommune, i en eller annen form, aldri har uttrykt at de virkelig er opptatt og bekymret for dyrevelferd.
-Det eneste som tilbys fra kommunens side er å transport av forlatte dyr til dyrebeskyttelsen i Benidorm. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de ikke lytter og respekterer erfaringene til de personene som står i spissen for dyrevernorganisasjonene. Det er disse menneskene som kjenner til realitetene og, ikke minst, dyrenes behov. Dessuten er det et offentlig ansvar å ta hånd om denne situasjonen. Jeg mener det nå er på tide å kreve, ikke bare respekt, men et virkelig engasjement fra Altea kommune sin side slik at CER-metoden kan innføres på kort sikt.
