I februar fremstår den vesle landsbyen Alcalali som det reneste blomsterparadis. Byen er sjarmerende ellers i året også, men når mandelblomstene er sprunget ut, viser Alcalali seg fra sin aller beste side. Blomstringen hedres med egen festival og SPANIA I DAG anbefaler dette som en fin dagstur.
I år arrangeres mandelblomstringsfestivalen fra 31. januar til 14. februar. Du finner mer detaljert informasjon på www.alcalaliturismo.com eller www.alcalali.es
Mandeblomsringen i Spania er viden kjent og overgår kanskje blomstringen i Hardanger, for å finne en enkel sammenligning. Alcalali er ett av flere steder som har ekstra mange mandeltrær og som strutter i hvitt og rosa mot gnistrende blå januar- og februar-himmel. I år er imidlertid blomstringen tidligere ute enn noen gang på grunn av mild vinter.

I forbindelse med festivalen i Alcalali arrangeres det en egen kakabakekonkurranse der kaker med mandelingredienser står sentralt.
Den beste mandelkaka
I februar arrangeres det altså – tradisjonen tro – stor festival i byen til ære for nettopp mandelblomstringen og da slår man virkelig på stortromma med et omfattende opplegg, som består av dans, musikk, god mat og vin i flere uker i strekk. Det er hyggelig å være en del av dette og i helgene er det ekstra stor festivitas. Ikke minst er mandelkake-konkurransen populær. Enten ved å delta eller kun foreta prøvesmaking. Vi gjorde det sistnevnte og kakene smakte utmerket.
Alcalali ligger litt inn i landet fra byer som Benissa og Moraira litt nord på Costa Blanca. Byen er en del av Jalon-dalen – også kjent som Vall de Pop.
Elva Gorgos renner gjennom byen, som har vært i maurernes eie i årevis og i 1409 ble Alcalali selvstendig. Den første kirken ble bygd i 1577 og etter hvert kom det mange fra Mallorca og Katalonia til området for å etablere landbruk. I dag bor det ca. 1 400 personer permanent i byen.
Jordbruk i fokus
I Alcalali står jordbruket sterkt. Alle mandeltrærne som står på geledd er nevnt. Det samme kan sies om oliventrærne. Rosiner, korn, appelsiner og vin er også noe av det folk lever av i innlandsbyen. De meteorologiske forholdene med stabilt klima, i form av mye sol og milde vinder, gir et godt utgangspunkt for landbruksproduksjon av forskjellig slag.
Naturen er vakker og innbyr til spaserturer, sykkelturer og ikke minst fjellklatring. I fjellene rundt Alcalali er det daglig folk som kommer for å utfordre bergtoppene. Det finnes mange kjerreveier som alle passer fint for turgåere og syklister. Turisme er også en solid inntektskilde for byen.
Det finnes egne turruter som man kan få ved å henvende seg til turistkontoret i byen. Flere av rutene er ganske lange og passer kun for de som er i meget god form, men man må jo ikke gjennomføre hele strekningen for å ta del i naturens mange vakre viderverdigheter.
Casa Pinet
Det finnes flere museer i den vesle byen – blant annet et etnologisk museum, et museum som huser smykker, klær og skulpturer fra gamle dager samt et museum i en eldgammel mølle. Her kan man se maskiner og redskap som ble benyttet for på lage olje og vin. Vi får et godt inntrykk av hvor slitsomt det var å være bonde i tidligere tider. Et høyreist tårn fra det 14 århundre, som blant annet har vært brukt som fengsel, er spennende å ta en nærmere titt på.
De fleste drar til Alcalali på dagstur, men det finnes overnattingsmuligheter og ikke minst flere gode spisesteder. Bar La Torre, Bar Porche, La Posada og Restaurant Pepe har varierte menyer og stiller både sult og tørst. Velkjente Casa Pinet ligger også i Alcalali, men har tilholdssted noen hundre meter unna selve sentrum.