I begynnelsen av november forvandles den ellers så fredelige lille byen som ligger like nord for Alcoy til en gedigen markedsplass, hvor du kan få kjøpt alt fra vindmøller og levende okser til sukkertøy og nybakte kaker.
AV RIKKE J. PRINZ
I forbindelse med feiringen av Allehelgensdag (La Feria De Todos Los Santos eller La Fira de Tots Sants som det heter på valenciansk) fylles samtlige av byens smale gater med små salgsboder der dyktige håndverkere, kreative brukskunstnere og lokale produsenter av mat og drikke gjør unna store deler av årets omsetning på de travle dagene markedet varer.
Lukter og smaker
Hvis du synes ditt jordiske gods og gull er bra som det er, så anbefaler vi likevel en tur til denne sydende markedsplassen; stemningen, luktene, smakene og lydene er en opplevelse i seg selv! Vi har selv i flere år vært en del av skaren som har kommet primært for opplevelsens skyld, og har alltid latt oss imponere av kvaliteten på utvalget.
For å komme litt under huden på noen av utstillerne var vi ekstra tidligere ute den første markedsdagen i fjor i håp om at noen av dem hadde litt tid å avse sånn at vi kunne få stillet litt av vår nysgjerrighet. Med bilen vel plassert på en romslig parkeringsplass i nedre kant av byen passerte vi avdelingen for traktorer og slåmaskiner og beveget oss inn i den gamle bydelen med de trange gatene der små salgsboder med smykker og brukskunst, mat og drikke, sto tett i tett.
Forelsket i hekser
I den første lille boden vi kommer til treffer vi Salvador fra Almería. Han lager hele miniatyr- byer med fjell og fossefall, folk og fe. Han forteller at han klarer å livnære seg av produksjonen sin, han har egen butikk og eget verksted i Almería, men drar mye rundt på ”ferias”.
Lucas fra Argentina lager dukker i ymse utgaver, og har spesialisert seg på hekser. Prisen er fra 5 euro og oppover, de dyreste koster nærmere 50. På spørsmål om hvor lang tid han bruker på en sjarmerende heks vi forelsker oss i, og som kostet 15 euro, antyder han et par timer. Men han føyer til at han prøver å drive en begrenset form for kjedeproduksjon, så det var vanskelig å måle tidsbruken nøyaktig. Vi spør om han klarer å leve av dukkene sine, og han trekker på skuldrene og svarer at han klarer det nesten…
Som du selv ønsker
I parallellgaten finner vi Beatrice omkranset av en haug med kjøpelystne unge jenter, hun sitter med en kveil med metalltråd rundt den ene armen og lager navn ved hjelp av en smykketang. Navnet monterer hun deretter på en nøkkelring eller et halskjede, mer personlig kan det neste ikke bli. Beatrice har tatt med seg ferdighetene sine fra Mexico hvor hun opprinnelig kommer fra, nå bor hun i Valencia og lever anstendig bra av smykketangen og metalltråden.
Litt bortenfor står en keramiker og lager krukker på bestilling, ”Litt større åpning, og så bare én hank”. Etterpå får de et opphold i en ovn som holer ca. 1000 grader. Her får man det som man ønsker.
Fikenbrød så store som kumlokk
Vi beveger oss over i et område hvor det lukter ost og kaker og søte saker. Spesielt iøynefallende er alle stablene med fikenbrød og fikenkaker. Vi får tilbud om å kjøpe den største for bare 12 euro. Fikenbrød-damen forteller at hun bor i Cocentaina, og at fikenbrød er hennes spesialitet. Vi betaler og vandrer lykkelig videre mens vi lurer litt på hvordan vi skal klare å få spist opp en fikenkake så stor som et middels stort kumlokk.
Neste området vi kommer til er ost – i ymse gulfarger – og i alle størrelser. Også her får vi smake, det blir stukket knivspisser opp i ansiktene våre med små ostebiter på tuppen, og vi stapper i oss mens vi hører om ysting, røking og lagringsprosesser. Her strekker ikke spansken vår helt til, så vi spør heller om hvor de kommer fra. De smiler og ser seg over skulderen, selvfølgelig kommer de herfra, fra Cocentaina.
Fristelser
På vei tilbake til bilen blir vi fristet med ferske loffbiter som vi blir bedt om å dryppe i en skål med olivenolje. Oljen var virkelig enestående god, og vi kjøper med oss en flaske ”puro zumo natural de olivia”, produsert av Cooperative Agricola Católica i Cocentaina.
Å gå på marked er en hyggelig aktivitet for de fleste av oss, det tradisjonelle vareutvalget popper opp på sine faste ukedager på sine faste plasser året gjennom. Men det årlige markedet i Cocentaina er et herlig unntak, vareutvalget er enormt, og ikke minst er det god kvalitet på det meste som selges. Og håndverkerne, brukskunstnerne og matprodusentene deler gjerne både sin historie og sine ferdigheter med sin skuelystne skare, noe som utvilsomt gjør besøket til en opplevelse.
Ta med en liten ryggsekk, så slipper du å bære rundt på skattene du helt sikkert finner underveis, ingen reiser tomhendte herifra.
Fakta
Cocentaina med sine 11.000 innbygger ligger langs A7 ca en drøy halv times kjøring fra Alicante, like etter at man har passert Alcoy. Stort 4-dagers marked avvikles i forbindelse med LA FEIRA DE TODOS LOS SANTOS (Allehelgensdag) hvert år i begynnelsen av november.
Iglesia Santa Maria
Det mangler ikke på muligheter til å få et godt måltid mat. Her forberedes grillet pattegris
Litt av det okkulte innslaget
Her finnes noe som hjelper mot det meste
Markedsdagene i Cocentaina er populære, og det kan bli trangt om plassen
Upåklagelig utvalg av ost
