Fotoboksene, altså radarer, som er utplassert lang spanske landeveier er de reneste pengemaskiner. I fjor innbrakte boksene hele 44,3 millioner euro.
Det er tydeligvis plasseringen på boksene som bestemmer hvor stort inntektspotensial det er, for inntektene varierer sterkt. På motorveien A4 ved Cordoba kom det inn 3,9 millioner euro på en fotoboks. 80. 582 bilister ble tatt. Bakgrunnen er at hastigheten plutselig går fra 100 kilometer i timen til 80 kilometer i timen, men bilistene kjører på i samme fart.
I Spania finnes det ca. 600 faste radarer.
-Det er trafikktettheten som i hovedsak bestemmer hvor mye penger som kommer inn per radar, sier lederen av foreningen AEA, Mario Arnaldo.
Av de 50 radarer som er flittigst i bruk, er 62 prosent på motorveiene.
Det ligger en feilmargin inne på sju prosent, som går i bilistenes favør. I praksis kjører altså folk en del fortere enn det man egentlig tror. Blir du tatt for å kjøre i 100 kilometer i timen har du kjørt i 107 kilometer i timen. Uansett hastighet er sju prosentmarginen lagt inn.
Det er kommet kritiske røster, blant annet fra enkelte politikere, om at fotoboksene er satt opp for at Staten skal tjene penger. Dette avvises på det sterkeste av generaldirektøren for trafikkmyndighetene, DGT, Gregorio Serrano.
-I Spania har vi 27 radarfelt per en million innbyggere. Det er ikke noe høyt tall i forhold til andre land i Europa. Tallene er henholdsvis 93 i England og 135 i Sverige.
Det skal utplasseres 60 nye fotobokser langs spanske veier. Bakgrunnen er at det jobbes i herdig med å få antall trafikkdrepte ned. I fjor steg antall drepte i den spanske trafikken etter flere år med nedgang, så alle tiltak vil nok hjelpe. I 21 prosent av tilfellene der det ble dødsulykker spilte farta en avgjørende rolle.
Andre kritiske røster hevder at en større andel av bøtepengene burde gå tilbake til bilistene i form av bedre veier. Det spanske veinettet har etterslep på 6,6 milliarder euro når det gjelder vedlikehold.
