I 73 store byer i Spania marsjerte og protesterte fagforeningsmedlemmer 1. mai under paroler, som i hovedsak gikk ut på at minstelønna må heves.
Det er i år 40 år siden fagforeningene ble godkjent og legalisert i Spania. I den forbindelse var det rekordmange som deltok i forskjellige protestmarsjer rundt om i landet. Endringer i arbeidsmiljølovene, høyere minstelønn, stabile arbeidsplasser og rettferdige pensjoner, stod det på mange av parolene. I Spania tjener i underkant av halvparten av arbeidstakerne under 1 000 euro i måneden, så protestene er forståelige.
-Det kommer til å bli mange arbeidskonflikter fremover, hvis ikke arbeidsgiverne tar våre innspill på alvor, sa blant annet generalsekretærene i fagforbundet CCOO og UGT, Ignacio Fernandez Toxo og Pepe Alvarez. Begge henviser til at inflasjonen i Spania ar økt, men at lønningene har stått mer eller mindre stille.
Flere av parolene kommenterte også politikernes maktmisbruk og bruk av korrupsjon.
Samtidig som det var rekordmange mennesker som hadde valgt å gå ut i gatene og demonstrere på arbeidernes 1. maidag, så kom meldingen om at Spanias to største fagforbund CCOO og UGT har mistet over en halv million medlemmer de siste åra.
Over 3,5 millioner jobber forsvant da den økonomiske krisen stod på som verst og det førte til at mange meldte seg ut av fagforbundene. Folk hadde ikke råd til å være medlemmer og mange mistet også troen på at fagforbundene var instrumentene som skulle til for å få sysselsettingen tilbake.
Korrupsjon, blant annet i Andalucia, har også rammet fagforbundene. Det har ført til at tillitten til fagforbundene har dalt.
Det er verdt å merke at det tredje største fagforbundet, CSIF har økt antall medlemmer.
Samtidig kan vi nevne at sosialdemokratene i Spania, PSOE siden 1980-tallet har mistet halvparten sin sine velgere. Det er en trend som vi registrerer i hele vest Europa. Samfunnets politiske venstreside har altså en stor oppgave foran seg.
