Svinekjøtt og fersken er kanskje en noe uvanlig kombinasjon for mange, men det smaker godt. Denne retten kommer opprinnelig fra Barcelona, der svinekoteletter og fersken er ganske vanlig å servere både til hverdag og fest.
1 time | Middels | Serveres med ris eller hvitt brød
Til fire porsjoner er det nødvendig med følgende ingredienser:
150 g hvetemel
4 svinekoteletter uten bein/ litt tykke svinefileter
6-7 spiseskjeer olivenolje
1 ¼ dl konjakk
2-3 tomater, flådd og hakket, uten kjerner
1 gul løk, hakket
1 ¾ dl ferskennektar
5-6 dl. kyllingkraft
3-4 fersker, 5-600 gram
salt
pepper
Lag retten slik:
Ha alt melet i en bolle sammen med salt og pepper. Vend kjøttet i melblandingen.
Varm olivenoljen i stekepanna på middels varme. Legg i kotelettene/svinefiletene og stek dem gylden brune. Ta opp kjøttet og legg det i en ildfast form med lokk. Ta vare på resten av oljen.
Varm konjakken i en kjele i noen sekunder og hell konjakken over kotelettene. Bruk en fyrstikk og antenn konjakken (husk å vende deg bort). Alkoholen skal brennes opp.
Legg all løken i stekepanna og stek den gyldenbrun, ha i tomatene og la dem steke/koke i noen få minutter. Hell deretter i kraften og ferskennektaren. Skru opp varmen og la alt koke opp før varmen settes ned til litt under middels. Sausen skal småkoke.
Hell den varme sausen over kjøttet i den ildfaste formen og la det hele stå i ovnen på 180 grader i 25 minutter.
Skrell ferskenene, fyll en kjele med vann og kok opp. Lag et kryss i hver ende av ferskenene og legg frukten i det kokende vannet. Ta opp frukten etter et halvt minutt og legg dem i en bolle med isvann. Ta av skinnet, del ferskenene i to, fjern steinene og del halvdelene i båter. Ha ferskenbåtene opp i formen og la det koke i fem-seks minutter til frukten er passe myk.
Legg kjøttet på et serveringsfat, ha ferskenbåtene rundt kjøttet og øs over sausen. Kan spises uten videre tilbehør, men ris og/eller ferskt, hvitt brød smaker også bra.
Saftig, søt og myk -smelter på tunga
Fersken smelter nærmest på tunga. Det saftige, søte og myke fruktkjøttet er meget velsmakende å spise naturell eller til bruk i matlagingen.
Fersken kommer i utgangspunktet fra Kina og man vet at frukten er beskrevet allerede 2000 f.Kr. I dag dyrkes fersken over stort sett hele verden. Frukten spredde seg til Persia i år 200 f.Kr., og derfor det latinske navnet Prunus Persica. Senere spredde det seg til andre land rundt Middelhavet. Det dyrkes også fersken i Skandinavia, men i forholdsvis liten skala. Frosten er en stor utfordring for treet.
Velsmakende frukt
Fersken er i slekt med kirsebæret og tilhører rosefamilien. Treet kan bli mellom fem og åtte meter høyt. Bladene er smale og med en lengde på mellom 6-12 centimeter. Blomstringen skjer tidlig på våre.
Denne velsmakende frukten er på størrelse med et normalt eple. Smaken er altså søt og saftig, og man kjenner en fin syre og aromaen er spesiell.
Brukes til mye
Hele frukten kan spises om vi ser bort i fra steinen. Fersken kan stues, kokes, grilles, sauteres og posjeres, så den er ganske anvendelig.
Mest vanlig er å benytte fersken i fruktsalater, kaker og desserter. Smaker godt sammen med iskrem og pannekaker.
Fersken importeres til Norge fra landene rundt Middelhavet, som Spania. Om vinteren kommer importen fra Sør Afrika og Chile. Ofte dårlig utvalg i norske butikker vinterstid.
Mye kostfiber
Fersken oppbevares i kjøleskap, og husk at holdbarheten er begrenset.
Denne frukten inneholder mye kostfiber. Mye av næringen sitter i skallet, så skrell den ikke om du strengt tatt må det.
Nektarin er tvillingen til fersken og tilhører samme sort, men nektarinen har glatt skall istedenfor det myke, lodne skallet som kjennetegner fersken. Plommer, mandler og aprikoser også nære slektninger.
Fersken tåler veldig lite og kan slik sett sammenlignes med spanske nisperos.
Fersken smaker søtt og godt, fruktkjøttet smelter på tunga.
