Mariano Rajoy har godtatt betingelsene satt av partiet Ciudadanos og formann Albert Rivera. Det vil da si at Rajoy er enig antikorrupsjonstiltakene for å få slutt stillstanden i Spanias politikk.
Spanias regjerende Populære Partiet (PP) og oppkomlingen sentrums rivalen Ciudadanos vil på kick off for regjeringsforhandlingene fredag gå i riktig retning mot blokkeringene som har tatt åtte måneder og satt Spania i politisk vranglås etter to resultatløse valg.
Kunngjøringen av fungerende statsminister Mariano Rajoy kommer etter at hans korrupsjons rammede PP har blitt enige om å iverksette en rekke anti-korrupsjonstiltak som ble krevd av Ciudadanos som en betingelse for å i det hele tatt sette seg ned for samtaler om å danne en mindretallsregjering.
Rajoy har forsøkt å få støtte fra sine rivaler for å danne en regjering etter valget i juni – det andre på seks måneder – men før denne uken uten suksess.
“Vi vil starte forhandlinger i morgen,” sa han kort men fornøyd til reporterne.
Rajoy slapp unna spørsmål om hans partis beslutning om å godkjenne antikorrupsjonstiltak, noe som ble avslørt av Ciudadanos sjef Albert Rivera i en pressekonferanse etter møtet med fungerende statsminister Rajoy.
Tiltakene omfatter blant annet at offentlig ansatte som formelt har blitt siktet for politisk korrupsjon må forlate sin post umiddelbart.
Tiltakene er følsomme for PP, som har vært rammet av en rekke korrupsjonsskandaler gjennom årene.
Korrupsjon var også et stort tema i kampanjene før valget i desember og nå på nytt i juni, men dette stoppet ikke PP fra å komme i posisjon hver gang, men uten et absolutt flertall.
Partiet vant 137 plasser i parlamentet av 350 i junivalget, og Rajoy er nå klar til å danne en koalisjon eller mindretallsregjering, og forsegle den gjennom en tillitserklæring – dato er ventet å bli annonsert i dag.
For å gjøre det, trenger han støtte til et flertall.
Men selv om Ciudadanos, som fikk 32 seter i juni valget, godtar PP´s forsikringer etter forhandlingene, vil Rajoy fortsatt ikke ha mandat nok til å presse sine regjeringsplaner gjennom. Han trenger også støtte fra sosialistene, hans tradisjonelle rivaler, men de nekter å støtte ham.
Spania knaker i sine politiske sammenføyninger i overgangen til en ny politisk kultur, som gjenspeiles i det nye partimønsteret. På venstresida har velgerne gjort opprør gjennom Podemos, på høyresida gjennom Ciudadanos.
Men, her er mange men: De nye partiene er ikke sterke nok til å overta plassene til de gamle, og de nye står i motsetning til hverandre. Verken høyresida eller venstresida har politisk overtak. Både til høyre og venstre er gammelt og nytt splittet. Det er enda mer innfløkt, fordi utenom dette lever noen landsdeler, som Catalonia og Baskerland, sine egne politiske liv.
Podemos vant, gjennom sine underbruk, en oppsiktsvekkende seier i Catalonia og Baskerland. De lovte katalanerne folkeavstemning om uavhengighet. Baskerne la merke til dette, fordi Podemos mener prinsipielt at alle bør ha rett til å avgjøre sin skjebne i en reformert grunnlov. I det samme stjal de stemmene fra nettopp de som kjemper for uavhengighet i begge landsdeler. Kravet om folkeavstemning er det som sperrer for alle politiske forhandlinger mellom Podemos og partiene PSOE, C’s og naturligvis PP. Men, om enn Podemos regnes som ytre venstre i politikken, har partiet vist seg som svært så pragmatisk.
Íñigo Errejón, en av Spanias dyktigste politiske analytikere og strategen bak valgkampen til Podemos, svarte kort og utfyllende til de andre partiene etter valget:
– De som ikke lytter til Catalonia er ikke i stand til å holde Spania samlet.
I dette møtes de to krisene. Statsviteren Errejón mener at Rajoy (og Sánchez) ikke har forstått hva som lenge har kokt i Catalonia fordi de ikke har lyttet og analysert budskapet fra folket der i nordøst. Derfor har de ikke hatt noen kloke politiske svar. Statsministeren har ikke svart i det hele tatt, taus som folk fra landsdelen Galicia går for å være. Han har bare sendt spørsmålet om folkeavstemning i Catalonia til Grunnlovsdomstolen. Etter Grunnloven er det bare Spanias regjering som kan utskrive folkeavstemning, og da skal alle spanjoler delta. Men lover endres med politiske vedtak. Nå trenger landet reform.
I Catalonia er det absurd krise. Etter valget i september har de folkevalgte ennå ikke klart å innsette president i Generalitat, landsdelens regjering. Sittende president, den borgerlige nasjonalisten Artur Mas utskrev nyvalg og ville gjøre dette til folkeavstemning om uavhengighet. Han vant valget i antall folkevalgte såvidt, men forkjemperne for uavhengighet fikk ikke flertallet av stemmene.
Idet Spania kan rakne, idet Catalonia kan forsøke å bryte ut av Spania, har både Madrid og Barcelona et påtrengende behov for å forhandle med hverandre. Men det fins jo ingen som kan forhandle verken i Madrid eller Barcelona.
Spania opplever den verste politiske krisa i demokratiet, på toppen av økonomisk og sosial krise, og står uten ledere.
