Både i Europa og USA har protestpolitikerne gode vilkår. Det politiske landskapet er i forandring og vi ser det ikke minst i Spania, som må ha nyvalg 26. juni for å få stablet en ny regjering på beina.
Protestpartiene Podemos og Ciudadanos sikret seg 35 prosent av velgerne i desember-valget og Spanias veletablerte to parti-systemet ble knust. Den samme trenden ser vi i Frankrike, der Marine Le Pen og Nasjonal Front sikrer seg nye velgerskarer.
I Nederland får det innvandrerkritiske Frihetspartiet 26 prosent på meningsmålingen. I England har United Kingdom Independence Party basert sin politikk med å være EU-kritisk og innvandrerskepsis stor fremgang.
Opprør mot de etablerte
I USA ser vi at populisten Donald Trump er helt sjef under r valgkampturneene. Rikingen Trump er populær blant grasrota og ingen lenger lar seg overraske over hans gode resultater.
Vi ser altså et opprør mot det etablerte. Folk flest vil ha en annen fordeling av samfunnsgodene. De er lei av byråkrati og politiske tåkefyrster. Den globale eliten og det politiske sentrum har på mange måter spilt falitt.
På den annen ser vi klassiske trekk ved de moderne politiske ytterfløyene. Ytre venstre slåss mot åpne markeder og frihandel, mens ytre høyre går til angrep mot innvandring og sosialt liberale verdier. Donald Trump på sin sideavviser nesten alt. Han stiller i en klasse for seg.
Større forskjeller
De etablerte politiske partiene og dets politikere største utfordring ligger i det faktum at gapet mellom de rike og vanlige folk stadig blir større. I en ny undersøkelse fra Edelman Trust Survey viser det seg at 60 prosent av de rike stoler på myndighetene, mens kun 48 prosent gjør det samme når det gjelder resten befolkningen i de 28 land som er representert i undersøkelsen. Gapet mellom eliten og resten er størst i USA, Frankrike og Storbritannia.
Vanlige folk er møkka lei politikere som bare snakker og lover, men som sjeldent tar konkrete valg og handler. De folkevalgte tenker ikke som deg og meg. Mange har aldri hatt en vanlig jobb og kjenner ikke arbeidslivets dynamikk gjennom annet enn å sitte i møter og lese dokumenter.
Alle til gode
Stabil vekst i økonomien sikrer ikke politisk uro alene. I Spania har Partido Popular (PP) og statsminister Mariano Rajoy snudd en nærmest håpløs situasjon til det bedre, men det kostet partiet makten. Politisk risiko er tilbake som en viktig faktor i verdens rike land. Økende ulikheter og stadige avsløringer om korrupsjon bidrar til sterk bekymring i mange kretser.
Under det såkalte toppmøte i Davos for en tid tilbake var problemstillingen rundt fordeling av samfunnsgodene oppe på dagsorden, men det skjedde lite der og da, og etterpå. Eliten må forstå at økonomisk vekst i seg selv er ikke nok.
-Veksten må komme absolutt alle i samfunnet til gode om etablissementet ikke skal miste fullstendig fotfeste i politikken, mener ekspertene.
