I januar 2016 erklærte Spanias turistbyrå Turespaña den tredje torsdagen i juni, hvert år som Verdens Tapasdag.
Ordet “tapa” – som betyr “lokk” – antas å stamme fra en lov fra det 13. århundre, vedtatt av en kastiljansk konge, som krever at tavernaer i Spania skal servere mat til alkoholen, kanskje i et forsøk på å unngå beruselse og alkoholisme.
En “tapa” var da en liten tallerken med skinke eller oliven brukt som et lokk for å holde insekter og støv borte fra en drink. Noen århundrer senere har tapas blitt et symbol på spansk kultur.
I Norge hadde vi samme ordning på 60- og 70 tallet, de kommunale myndigheter innførte spiseplikt. Det vil si at for hver halvliter man bestilte, måtte man i tillegg bestille et smørbrød eller rundstykke. Den gode hensikt var at ølomsetningen med alle dens skadevirkninger skulle begrenses. Og myndighetene syntes visst at det ikke var så farlig med overvekt etter for mange ostesmørbrød. Men saken var at de som regel ikke ble spist. ”Inn-og-ut-smørbrød” ble de kalt, ettersom betjeningen bar dem ut igjen etter at halvliteren var drukket.
Norge fulgte altså opp “Tapasloven” 500 år etter Spania, men hvorvidt man lyktes med å innføre en kultur for god fingermat til alkoholen, sett bort fra peanøtter og chilinøtter, kan diskuteres.
