Mange nordmenn har et utfordrende møte med det spanske byråkratiet. Det er de foreløpige konklusjonene i et forskningsprosjekt som dokumenterer erfaringer, gleder og frustrasjoner ved det å bo deler av året i Spania.
Jørgen Carling og Marta Bivand Erdal fra Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) er to av Norges ledende eksperter innen innvandrings- og migrasjonsfeltet. Samfunnsforskerne har nylig gjennomført et ukeslangt feltarbeid på Costa Blanca hvor de har intervjuet nordmenn som bor delvis i Norge og delvis i Spania om hvorfor det blir stadig vanligere å leve i to land.
-Det har virkelig vært et privilegium for oss å få snakke med så mange spennende personer og lære mange spennende ting i løpet av denne uken. Det virker som om mange snakker sammen om sine opplevelser i Spania, og er ivrige på å dele sine erfaringer – både med andre nordmenn og oss forskere, forteller Bivand Erdal.
Feltarbeidet som akkurat er avsluttet er en del av forskningsprosjektet Transnational lives in the Welfare state (Transwel), hvor Bivand Erdal deltar som seniorforsker. Transwel-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og utføres i felleskap av forskere i Norge og Nederland.
I løpet av hele prosjektet vil det bli gjennomført tilsammen 90-100 intervjuer, hvorav knapt 10 av disse vil bli gjort her i Spania.
-Årsaken til at det ble gjennomført et feltarbeid på Costa Blanca grunner rett og slett i at det er lettere å finne nordmenn som delvis bor i Spania når de er i Spania enn når de er i Norge. I prosjektet som helhet søker vi å inkludere grensependlere, vinterturistene og andre varianter av folk som deler livene sine mellom to land. Halvparten av intervjuobjektene vil være etniske norske, mens resten av intervjuene vil blir gjennomført med personer som for eksempel er norsk-pakistanere eller halvt polske. Målsetningen med prosjektet er å blant annet å finne ut hvem som ønsker å dele livet sitt mellom to land snarere enn å bo fullt og helt i ett, legger prosjektleder Jørgen Carling til.
-Så hvorfor søker nordmenn seg til Spania?
-Mange søker seg selvfølgelig til Spania grunnet det gode klimaet, den økte livskvaliteten eller for å forbedre sin egen helsesituasjon. I løpet av uken vi har gjennomført feltarbeidet har det vært fint å se er hvordan nordmenn som bor her i Spania har klart å innrette seg slik at de på sett og vis får det beste både fra Norge og Spania, fortsetter prosjektlederen.
Fremmed byråkrati
Forskningsprosjektet sine målsetninger er også å undersøke hvordan mennesker som bor i to land opplever møtet med offentlige myndigheter i hvert land, og utforske hvordan offentlige institusjoner i Norge og Nederland forholder seg til mennesker som lever transnasjonale liv.
– Hvordan opplever nordmenn møtet med det spanske byråkratiet?
-Forskningsgruppen er interessert i det som kalles transnasjonale liv. Det vil si personer som deler for eksempel arbeid og fritid mellom to land, bor deler av året i hvert land eller har verlferdsrettigheter i et annet land enn der de bor. I forhold til utfordringene nordmenn møter her i Spania opplever mange et møte med det som for dem er et ganske fremmed byråkrati. Mange velger derfor å bruke mellomledd som økonomiske rådgivere og gestorias i Spania, sier Carling.
-Avslutningsvis, hva er de største utfordringene for nordmenn som lever transnasjonale liv?
-Det vi foreløpig kan si er at det virker å være to hovedutfordringer. De lokale reglene kan være vanskelige å forstå og/eller de ulike landenes regler er gjensidig inkompatible. Vi som jobber med dette prosjektet er for så vidt ikke så interessert i hva reglene er, men mer opptatt av hvordan dette beskrives og håndteres. Derfor ønsker vi å se hvordan man manøvrerer seg i dette miljøet og hvordan kommunikasjonen med byråkratene er. Sist, men ikke minst, ser vi også en del par-situasjoner kan være kompliserte. Det gjelder spesielt hvor en av partnerne pendler. Nettopp her ligger utfordring i at de nasjonale regelverkene legger til rette for at ektepar skal bo sammen. Forholdet mellom det å leve og arbeide er derfor en vanskelig problemstilling for mange.
Forskerne understreker at dette kun er snakk om foreløpige konklusjoner de har gjort seg og at hverken den nederlandske eller den norske forskergruppen foreløpig har startet å bearbeide intervjumaterialet.










