Vakre Ronda, kjent for blant annet sin spektakulære bro og Spanias eldste tyrefekterarena, har alltid vært en turistmagnet, men på vei opp fjellene til Ronda er det verdt å ta en avstikker til en bitteliten landsby litt utenfor allfarvei.
Vi fulgte Mapsme sitt kart på mobiltelefonen, på en måte et feilgrep siden teknologien tok oss med på den lengste ruten opp og ned daler og gjennom juv, på veier som var like smale som spradegatene nede i Puerto Banus. Men når det er sagt, jeg ville ikke ha vært kjøreturen foruten. Fra å kjøre opp fra Marbellas striglete boligstrøk, palmer og marmorbelagte bassenger, kommer vi opp til en natur jeg ikke hadde forventet å finne i fjellene rett bak milliardærenes boligområde La Zagaletta og semiprivate racerbane, Ascari. Når lyden fra de private Ferrariene, Porchene, og Lamborginiene stilner bak åsen, og man kjører nedover korktrærlunder, blant kastanjene, vidstrakte åser med tripp-trapp gårdsbruk, igjennom geiteflokker, over bekker og oppover igjen, …og nedover igjen, så glemmer man fort glamouren man la bak seg. Turen fortonte seg litt lang, men det var bare fordi vi måtte stoppe underveis. La barna se og ta på korktrærne, jage geitene av veien og skylle hendene i klare småbekker. Dette var vakkert og helt annerledes enn vegetasjonen noen kilometer unna.
Vi kjører gjennom små hvite landsbyer og ser flerfoldige, som ligger som kastet inn i naturen på steile og bratte raviner i fjellsidene. Yndig, vakkert og vill er naturen før en svinger inn i den litt unnselige veien til smurfebyen Juzcar – Helt forunderlig lyseblå i all sin prakt.
Tusenvis av liter
Det var filmselskapet Sony Pictures som falt for byens sjarme og forvandlet den lyseblå. Fargen er Pantone 298 for å være pinlig korrekt: Smurfeblå. Bakgrunnen er at Sony Pictures ønsket å bruke filmen i reklameøyemed i forbindelse med en ny smurfefilm. Det hele var ment som et PR-stunt og skulle være et forbigående fenomen. 9 000 liter maling ble brukt og avtalen med Sony var at alt skulle males hvitt igjen. Byen Juzcar skulle settes tilbake i den vanlige, hvite fargeprakt etter at filminnspillingen var unnagjort. Slik ble det ikke.
Turistene oppdaget nemlig den blå byen og folk fra alle verdenshjørner har de to siste årene valfartet til Juzcar, som kun har 221 innbyggere. Nå har det vært folkeavstemning i Juzcar og 141 stemte for å beholde smurfefargen, mens 33 stemte i mot. Nå forblir altså Juzcar smurfeblå. De hvitkalkede husene er historie.
Innbyggerne i Juzcar har gjort det de kan for å profittere på sin nye smurfetilværelse, med smurfefigurer som erstatning for spanias helter man finner i andre byer på den lille byens torg og som møte med deg sammen med en liten lekepark for de minste når du parkerer i utkanten av byen. Som med andre små byer i perifere Spania, så er ikke denne byen laget for biler, og det er befriende deilig.
Små herlige hus, trange gater, kafeer og et par barer, alle med selvsagte smurfemotiver malt hist og pist på veggene. Selv kirken, Santa Catalina er malt blå. Et lite smurfemuseum møter deg også. Det arrangeres Smurfemesser, Smurfekonkurranser, selges Smurfeartikler og det avvikles daglig Smurfeløp, for å nevne noen av arrangementene. Men alt du møter har lite ”Hollywoodsk” over seg. Det er enkelt, noen ganger litt platt, men du verden så artig.
Den første sommeren kom 50 000 turister på besøk. Så har tallet eskalert betraktelig de siste årene, i en by som tidligere kun hadde noen hundre turister i året.
Vi var der i desember, med deilig kjølig temperatur og passelig lite turister i gatene.
Smurf for alle pengene
Det finnes 175 bygninger i Juzcar – alle malt lyseblå bortsett fra ett hus. Eieren av dette huset nektet å male fra hvitt til blå den gangen Sony kom med sine spann med maling. Nå står huset der i grell, men artig kontrast til resten av bygningsmassen.
- Smurfefargen har gitt hele byen et løft og bidrar godt økonomisk. Smurfene er glade i sopp og trives i byen. Det er klare paralleller mellom smurfene og innbyggerne i byen, fortalte Juzcars ordfører, David Fernandez.
Nådeløs historie
Det er nok nettopp økonomien som er hovedårsaken til at man først takket ja til Sony Pictures første tilbud og deretter valgt å beholde blåfargen. Juzcar har slitt med å holde de økonomiske hjulene i gang. Spesielt etter at finanskrisen inntraff i 2008 har kårene vært dårlige. Salget av svinekjøtt, grønnsaker og ikke minst skogssopp har sunket betraktelig og derfor har er turistinntektene vært kjærkomne. Muammar Gadaffi kjøpte for øvrig mange tusen hektar land i området og han hadde store planer med bygging av golfbane, hoteller og andre attraksjoner. Gadaffi falt imidlertid og med det forsvant også optimismen, som altså nå er tilbake.
- Det spørs om vi hadde gjort dette om vi hadde hatt penger nok, innrømmer hotellverten Ivan Sastre, som nå opplever glade dager med fullt belegg store deler av året.
- I 1814 ble Juzcar utnevnt til «Villa muy noble» for sin heltemodige innsats i den spanske uavhengighetskrigen. Snaut to hundre år senere er byen oppe i fjellene i Sevilla-regionen okkupert av smurfer. Historien er nådeløs.
Når vi kjører fra Juzcar finner vi selvsagt den andre veien, den raskere og enklere veien, fortsatt opp og ned juv og daler, men med en helt annen veikvalitet og med langt kortere reisetid. Den pittoreske allfarvei-magien forstummer fort når du kommer ut på hovedveien til Ronda igjen. Men vi anbefaler sterkt å ta turen, om ikke annet, i alle fall for naturopplevelsen.
Smurfene er representert i figurform flere steder rundt i byen.
Det lønner seg å parkere i utkanten av byen, da gatene er smale og trange.
Veien til og fra Juzcar byr på flotte naturopplevelser.
