Mulighetene er mange om man ønsker å ta seg en avstikker fra Costa Blanca-kysten. En åpenbar mulighet er å stikke til fjells, rett og slett ta en liten avstikker til en av de mange, små og hyggelige landsbyene i fjellheimen. Som for eksempel Tarbena.
Drøye 500 meter over havet ligger Tarbena med sine 3-400 innbyggere. Landsbyen grenser til Castell de Castell i vest, Parcent i nord, Calossa og Bolulla i sør, samt Jalon og Alcalali i øst. Uansett om du velger å kjøre inn via Altea la Vella eller inn Jalondalen, og opp Rottepasset, er veiene sjarmerende smale. Forvent å bruke minst en drøy halv dag på en slik utflukt.
Tarbena er fredelig, gatene er trange, klesvasken vaier i vinden og folk er avslappet. I det fjerne ligger larmende Alicante og Benidorm som små prikker ut mot havet. For en stakket stund kan man la roen senke seg og få indre sjelefred.
Blodpølse og paella
Det er en overdrivelse å si at Tarbena er bilfritt, men bilene er like få som de er små. Det kommer en mopedist i ny og ne som forstyrrer idyllen, men det er langt fra plagsom. Sett din egen bil på parkeringsplassen ved landsbyens «inngang» og bruk apostlenes hester.
Den vesle byen har sju-åtte barer og restauranter. Mest kjent er Casa Pinet, som eies og drives en aldrende kommunist med kun en arm. Jeronimo Pinet og kona driver restauranten som serverer husmannskost, som i praksis betyr blodpølse, andre typer pølser, blodpudding, kylling, lammekoteletter og paella basert på dagens tilgjengelige råvarer.
Pinet har egenprodusert vin og urtelikør, som ikke hadde fått plass i Vinmonopolets hyller. Kvaliteten er nemlig så som så, men smaker greit i disse omgivelsene. Jeronimo Pinet har omgjort deler av restauranten til et museum, der både Che Guevara og Fidel Castro skuer ned på deg mens måltidet fortæres. Blir du sittende i baren har du Ronald Reagan hengende og dinglende i taket med tau rundt halsen.
Flere muligheter
Casa Pinet er det ikke noe å utsette på, mens Can Pinet, Can Jueno og Casa Tarbena kan også anbefales. Hyggelige mennesker, prisnivå å leve med og ekte, god, spansk mat. Lunsj eller middag trenger man jo når man er på tur.
Vegg i vegg med Casa Pinet ligger kirken og et lite torg. Her treffes lokalbefolkningen for en liten oppstiver, et glass øl eller en kaffekopp. Praten går livlig på trebenkene og det er kun eldre mennesker vi ser. Det er åpenbart at Tarbena har blitt rammet av avfolkningen som så mange andre slike små steder i fjellsidene innover i landet. Ungdommen søker skole, arbeid og lykken nærmere kysten eller i storbyene.
Fra Mallorca
Det skal ha bodd folk i Tarbena og i de tilstøtende områdene i ca. 40 000 år. I de tidligste tider bodde folk i grotter og levde svært primitivt. Tar vi for oss den noe nærere historie, viser det seg at muslimene hadde kontroll over Tarbena til kongen, Jaime I tok over makta på 1200-tallet. Etter at Jaime hadde gitt bort puebloen i gaver til sine elskerinner og selv forsvant fra moder jord, gikk Tarbena tilbake til kongehuset i Aragon.
1540 årene kastet kong Ferdinand ut både muslimer og jøder fra Spania. En periode stod hele landsbyen fullstendig tom og forlatt, men en gruppering fra Mallorca kom og bygde byen opp igjen. Det er etterkommerne av disse som i dag i hovedsakelig bor i byen.
Beholdt identiteten
Tarbena har ikke mistet sin identitet og fremstår i dag forholdsvis spennende for oss moderne bymennesker. Det drives fortsatt en del jordbruk i området og mandelblomstringen er vakker her som ellers på Costa Blanca.
Denne puebloen oppe i fjellsiden er et godt utgangspunkt for spaserturer. Ta stien til venstre opp fra parkeringsplassen helt til du kommer til et lite hus. Ta grusveien opp til venstre og let etter en sti som er merket med gult merke. Ta denne stien og så kan man vandre rundt i område på jakt etter gule merker eller små varder. Distriktet er vakkert med frukttrær og grannsaksparseller. For de som er ekstra spreke og ønsker en utfordring, kan man sjekke www.topwalks.net og finne alternativer turer med utgangspunkt i Tarbena.
