Den spanske nasjonalbanken har sluppet sin statistikk over formuesforhold i de spanske husholdninger. 10 prosent av de rikeste familiene eier 52,7 prosent av den totale nettoformuen i Spania.
Disse tallene viser en nedgang fra 2022 med to prosentpoeng.
Den rikeste én-prosenten, står for 19,4 prosent av den totale nettoformue i Spania. det også en nedgang for denne gruppa med tre prosentpoeng fra 2020, alt dette ifølge Àngel Gavilàn, direktør for økonomi og statistikk i den Spanske Nasjonalbank.
Likevel har alle grupper øket sine formuer, men fordelingen mellom gruppene har falt for de rikeste på bekostning av de med minst formue.
Det altså foregått en formuesutjevning i Spania.
Høyt lønnsnivå
Lønn og formue i Spania fordeler seg også i aldersgrupper, hvor 55 år til 65 år topper med høyt lønnsnivå, dette også kombinert med høy utdannelse i husholdningen. Aldersgruppa etter 65 år faller både i lønn og formue.
Hovedboligen i husholdningene, som er grunnlaget spanjolenes formue, eies av 71,3 prosent av husholdningene i 2022 mot 73,9 i 2020. Det er spesielt i aldersgruppa under 35 år at hovedboligen eies av færre spanjoler. Her eier nedgangen på 4,2 prosentpoeng fra 2020 til 2022.
Stor nedgang
Denne aldersgruppa eide 69,3 prosent sin bolig i 2011, mens den i 2022 eies av 31,8 prosent. Den store nedgangen i eiendomsforholdet for de unge relateres direkte til at de spanske «barna» bor lengre hjemme hos foreldrene enn tidligere, men denne endring slår ikke negativt ut på formues statistikken.
På bankkontosiden er det de eldste husholdningene som topper med lønn og mye penger på konto i bank. De som hører til 10 prosent toppen i formuessammenheng har i snitt 40.200 euro på bankkonto, mens i den andre delen av kontoskalaen, der hvor 20 prosent av befolkningen befinner seg, sitter de med en snitt på bankkonto med 1 700 euro. Beløpene er fra utgangen av 2022.
Endret livsførsel
Årsaken til endringene formuesmessig, ligger først og fremst i at den spanske middelklasse har måttet stramme livreima i vesentlig grad i de tre siste årene, hvor forbruket er redusert grunnet høyde priser og høyere rente. Samtidig som denne gruppa sparer penger, derav økte formuer. Alt dette enda samtidig med at verdistigningen på fast eiendom fortsatt stiger, men ikke i så stor fart som tidligere.
Spania er ikke det eneste landet hvor behovene for endringer i husholdningene har inntruffet. Det preger samtlige av landene i EU, som har måttet stramme inn på privatøkonomien. Husholdningene peker på konsekvensene av Ukraina-krigen, krigen i Gaza og klimaendringer, som hovedårsakene til endret livsførsel.
