Gullskatten i Villena nord for Alicante er en stor turistattraksjon. Tusenvis strømmer til hver år for å få et glimt av skatten, som oppbevares i et låst hvelv. Dørene åpnes opp for turistene, som bare måper av det de får se.
Tesoro de Villena – gullskatten i Villena – er et av de største samlede funnene av gull fra den europeiske bronsealderen. Skatten består av 59 elementer laget av gull, sølv, jern og andre metaller, med en totalvekt på over 11 kilo, 9 av dem er 23,5 karat gull.
Dette gjør funnet til den viktigste oppdagelsen av forhistorisk gull på den iberiske halvøya, og i Europa ellers, like bak skattene fra de kongelige gravene i Mykene, Hellas.
Gullskatten i Villena består av elleve skåler, tre flasker og 28 armbånd. Jernbitene er de eldste som finnes på den iberiske halvøya, og kommer fra et stadium der også jern ble ansett som et edelt metall.
Skatten ble funnet i desember 1963 av arkeologen José María Soler 5 km fra Villena, og siden da har gullet vært hovedattraksjonen til Villenas arkeologiske museum. Dens oppdagelse ble publisert i de fleste spanske medier og også i utlandet, hovedsakelig i Frankrike, Tyskland og USA. Gullet har vært utstilt i Madrid, Alicante, Tokyo og Kyoto. Nå er det to sett med kopier av hele skatten som vises på utstillinger, mens originalene er permanent bevart i et pansret hvelv i Villenas arkeologiske museum.
Funnet av fattige sigøynere
Som alle andre store skatter har også Villena-funnet sin legende:
I 1963 beundret en lokal gullsmed et helt spesielt armbånd på armen til en ung sigøynerkvinne. Da han undersøkte den tunge mansjetten nærmere, så han at det var rent, purt og tungt gull, smykket veide nesten en halv kilo. Han innkalte direktøren for Villenas arkeologiske museum, Jose Maria Soler, for å undersøke. Kvinnen fortalte ham at mannen hennes hadde funnet smykket i en haug med sand som ble brukt til å blande betong. En måned senere så de en annen sigøyner med et lignende armbånd.
Hun insisterte på at det var en familie-skatt, men da Soler undersøkte hennes “arvestykke” så han at også dette armbåndet bar på friske spor av jord. Han forsto at sigøynerne ved et uhell hadde avdekket et forhistorisk funn. Arkeologen fikk tillatelse til å konfiskere begge smykkene inntil deres opprinnelse kunne bestemmes. Kort tid etter tilsto mannen til den andre sigøyneren at han hadde funnet skatten mens han jobbet med graving og han gikk frivillig med på å hjelpe arkeologene.
Soler og hans team begynte å grave – uten å ha flaks. Men en dag, da de skulle gi opp for dagen, oppdaget en av mennene enda et tungt gullarmbånd, som snart ble fulgt av en stor keramikk-krukke fylt til bredden med gull.
Innholdet i den store krukken var imponerende: sekstiåtte separate stykker, inkludert fem flakonger, tjueåtte armbånd og to sverdhåndtak. Den samlede vekten av gullskatten var over 11 kilo, den tyngste som noensinne er oppdaget. Ett armbånd alene veide mer enn en halv kilo. Krukken hadde vært så dyktig pakket at ikke en tomme plass var ledig. Dette faktum, pluss den store dybden skatten lå på, antyder at det var en konges skatt, som var blitt begravet for oppbevaring. Bevis på brann i jorda rundt stedet viste at en bygning en gang sto der, kanskje et kongelig palass som ble satt i brann i under en kamp.
(Historien er hentet fra museets egne publikasjoner).
