-Det skjer så mye man ikke ser, sier sjømannsprest Trine Færevåg ved Kirkesenteret i Albir-Villajoyosa i denne tankestreken om kirkens barne-og ungdomsarbeid.
Under aktivitetene i Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa settes det alltid av tid til en liten tankestrek og noen velvalgte ord til ettertanke. Da den frivillige arbeidsgjengen hadde sin siste dugnad i forkant av Sjømannskirken i Albir sitt tradisjonelle julemarked var det daglig leder og sjømannsprest Trine Færevåg som stod for dagens tankestrek.
-Det er flere grunner til at vi i Sjømannskirken er veldig takknemlige for at dere i arbeidsgjengen er her og for det arbeidet dere utfører. Jeg håper at dere også har glede av å komme hit og være her på onsdager for å møte hverandre, huset og oss som arbeider her, innledet Færevåg.
Om tøffe fotballgutter og en stille stund
Innsatsen de frivillige legger ned er avgjørende for at Sjømannkirken for eksempel kan opprettholde sitt arbeid blant barn og unge, fortalte sjømannspresten en lydhør forsamling.
-I går hadde vi stabsmøte fra morgenen av. Da var det barne-og ungdomsteamet som fortalte om sine hverdager og helligdager. Her fortalte én av dem om et konfirmant-kull der det var tøffe fotballgutter og dette med å skulle ha tankestrek og en stille stund til slutt. Da er det mye man kan finne på samtidig, ikke sant? spør presten retorisk.
-Da setter man seg ikke ned og hører på det presten sier. Men, fortsetter Færevåg, det var da vår barne-og ungdomsarbeider Arne Berg Nilsen sa til en av guttene: ¨Kan ikke du neste gang være liturg og lede den stille stunden til slutt.¨
Over 30 ungdommer i total stillhet
Det kunne denne gutten og forrige fredag var det igjen duket for ungdomsklubb.
-Da skulle ungdommene lese noen setninger før det skulle være stille. Så ble det lest noen setninger igjen før det atter en gang ble stille. Så kunne de unge gå fram én etter én og tenne et lys. Og, de 33 ungdommene var helt stille. Det er derfor vi er her: For å bygge, understreket presten.
¨Mye skjer der vi ikke er¨
Færevåg fortalte så om hvordan barne-og ungdomsteamet hadde oppfattet spenning hos en av ungdommene som snart skulle vende hjem til Norge.
-Denne ungdommen var spent på om det var mulig finne sin kirke hjemme i Norge. Og, om det var mulig å finne noe gjenkjennelig i Norge. Dette er noe vi andre aldri ser. Vi som er her i dag deltar ikke på ungdomsklubben, men dette er kun to eksempler på alt det som enkelte av Sjømannskirken sine ansatte opplever i sin hverdag, ønsket sjømannspresten å minne forsamlingen om.
-Det skjer mye der hvor vi ikke er. Også for de av kollegene mine som går på hjemmebesøk og sykebesøk, men jeg tenkte det ville være hyggelig å høre disse små historiene og understreke at hver av oss er heldige som får være med å gi vårt bidrag, avsluttet sjømannsprest Færevåg.
