“Tiden går og skolen vår består”

Skolens jubileum var høstens store begivenhet for skoleelevene ved den norske skolen i Alfaz del Pi.

 

Torsdag den 28.september inviterte Den norske skolen Costa Blanca (DNSCB) til tapasfest i skolegården for å feire 45-årsjubileet til skolen. Underholdning og overraskelser stod på programmet da den eldste og største norske skolen i Spania feiret seg selv.

 

-Dette er en årlig begivenhet, men på grunn av jubileet gjør vi litt ekstra stas på arrangementet og har invitert foresatte, familie, skolens styre og selvsagt elevene til høsten store begivenhet, innledet rektor Jorid Skinnehaugen Myhre.

 

Interessant historie

Som vanlig hadde hver familie tatt med seg en matrett som ble plassert på to lange fellesbord. De som ønsket å kjøpe drikke kunne gjøre dette på ulike stasjoner som var plassert rundt på skoleplassen.

 

-Det er mange som har bidratt til at dette ble en fin ettermiddag og jubileumsfeiring. Det er flere som var til stede under feiringen som har vært med fra da skolen var helt ny og det var morsomt å høre Eric Svanberg si noe om historien til skolen.

 

Gjensidig avhengighet

Det var hovedtalerne for dagen, styreleder Ellen Watkinson og tidligere elev Eric Svanberg, som fikk æren av å sette igang jubileumsfesten. Watkinson understreket spesielt viktigheten med en norsk skole nord på Costa Blanca.

 

-Først må vi gratulere hverandre med dette 45-års jubileet. Vi har gått fra å være en liten klasse da de første elevene startet til å bli den største eller nest største norske skolen i utlandet. Hvis det ikke er skole så er det vanskelig å opprettholde kolonien her. Og, hvis vi ikke har koloni så er det ikke en skole her. Vi er helt gjensidig avhengig av hverandre, bedyret hun.

 

Som en familie

Styrelederen var også opptatt av de positive sidene ved at elever fra barne-, ungdoms- eller videregående trinn gå på samme skole.

 

-At DNSCB er en 1.-13.skole tror jeg har mange positive sider. Elevene har respekt for hverandre og det betyr at de er nesten som en familie. Så, må jeg få takke Jorid, som er rektor, og Nils, som er viserektor, alle lærerne og Foreldreforeningen for at man gjør en så god jobb som de gjør. Vi har gode resultater og undersøkelser, og vi er en skole det er godt å gå på, sa Watkinson, som har vært styreleder for skolen de siste 12 årene, før hun gav ordet videre til Eric Svanberg, som var en av de første elevene da skolen åpnet sine dører for 45 år siden.

 

-25.august 1972 stod syv spente elever utenfor den splitter nye urbanisasjonen El Romeral utenfor Alfaz del Pi. De skulle starte sin første skoledag på det som i dag er den eldste norske utenlandsskolen. Et initiativ fra det lille, men gryende norske samfunnet hadde tatt form og rektor Tulik Eide med sine tre lærere ønsket velkommen.

 

Fra garasje til eget skolebygg

Allerede tre år senere, i 1975, hadde skolen vokst til 30 elever og det ble behov for større lokaler, erindret Svanberg.

 

-Det eneste som var å oppdrive var noen ledige garasjer på grunnplan i en ny boligblokk i Calle Noruega i Alfaz del Pi. 1.klasse bestod av hele fire elever! Skolen fortsatte å vokse de neste årene med ett gjennomsnitt på 50-60 elever, og til tross for å ha overtatt alle garasjeplassene til naboene ble det for lite. I 1982, i samarbeid med Solgården og Sjømannskirken i Villajoyosa, fikk skolen ta i bruk den to-etasjer høye presteboligen ved siden av Minnekirken. Det ble tilrettelagt for barneskole i første etasje og ungdomsskole i andre etasje, og det ble satt opp skolebuss fra Alfaz del Pi og Albir. Det var også her den første videregående klassen så sitt lys.

 

Smeltedigel av dialekter

Et økende plassbehov og avstanden til Alfaz del Pi, hvor de fleste familiene bodde, førte til at flere foresatte tok initiativ til at skolen skulle ha sitt eget skolebygg i denne kommunen.

 

Rådhuset i Alfaz del Pi var meget imøtekommende og tilbød en festeavtale på kommunal tomt i det relativt nye boligfeltet Belmonta Oasis. I 1986 var det så duket for storslått, offisiell innvielse av dagens skolebygg og her har vi nå vært i over 30 år. I en smeltedigel av dialekter fra hele Norge kunne vi her oppnå stabilitet, kontinuitet og tilhørighet. Noe som gjenspeiler seg i at flere av dagens elever er 2. generasjons elever, det vil si barn av tidligere elever. Dette hadde ikke vært mulig uten engasjerte og initiativrike foreldre, samt dyktige elever og lærere som har bygget opp skolens renomme i løpet av disse 45 årene. Tiden går og skolen vår består, uttalte Svanberg med rungende røst.

 

Lærerne og elevene underholdt

Etter dagens hovedtaler var overståtte var det tid for en liten overraskelse i regi av skolens ansatte, som selvfølgelig hadde hengt seg på jubileet. Da staben hadde fremført sin hjemmesnekrede sang til tonene av landeplagen ¨Despacito¨ var det duket for festmåltid med matretter og desserter fra alle verdens hjørner. Når alle hadde forsynt seg både to, tre og fire ganger var det ungdomstrinnet ved DNSCB som stod for den videre underholdningen i form av sang og musikk. Når så underholdningsprogrammet for dagen var over var det tid for felles dugnad med å rydde og stable stoler og bord.

 

-De som snek seg unna er blitt notert og vil bli invitert til dugnad senere, fortalte en spøkefull rektor Skinnehaugen Myhre over speakeranlegget.