Mundo Pequeño heter restauranten, og den lever opp til navnet. Den ligger på hjørnet av Calle Marcelina og Calle Los Emillos i Torrevieja, og er vanskelig å finne. Men for de mange faste gjestene er den en populær verden. Solveig Roslands verden.
For restauranten Mundo Pequeño er Solveigs. Hun er pytt og panne og er høyt og lavt med sin bergenske iherdighet. Det er ingen overdrivelse å si at Mundo Pequeño er ensbetydende med eierinnen.
Mundo Pequeño betyr “den lille verden”.
Navnet valgte innehaveren da hun startet opp for femten år siden. Solveig Rosland jobbet med sykkeldesign hjemme i Bergen. To måneder hver sommer hadde hun ferie, og mulighet til å bo hos foreldrene i Torrevieja. Hun ble godt kjent med Costa Blanca.
– Jeg orket ikke mer regn og vinter. Jeg ville ha min egen restaurant i Spania. Litt på sparket ble det, for jeg hadde ingen erfaring med restaurantdrift. Men jeg hadde bestemt meg, forteller Solveig Rosland.
Hun så seg rundt etter passende objekter. – Stedet skulle ligge i et område med mange utlendinger, det skulle ha en stor og solrik terrasse – og det skulle være til salgs. Det tok to-tre måneder å finne et slikt sted. Men så fant hun ”Mondo de Ensueños” – ”Drømmenes verden”.
– Det navnet kunne jeg ikke beholde. Dette skulle ikke bare være en drøm – det skulle bli min egen lille verden, forteller Solveig Rosland. Hun satset på sitt Mundo Pequeño.
Hun hadde ingen erfaring med restaurantdrift, og igjen praksis som kokk. Men det stoppet ikke den iherdige Bergens-kvinnen.
Selvlært kokk
– Jeg ansatte en kokk, men han var ubrukelig. Så ansatte jeg en til, som heller ikke var brukbar. Så jeg tok like godt over kjøkkenet selv, forteller Solveig. – Alt handler om interesse, også matlaging. Så det ble ikke noe problem, jeg fant oppskrifter og ikke minst – jeg lyttet til råd fra kundene.
Det gjør sjefen på Mundo Pequeño fremdeles. Hun får mange innspill fra landsmenn når de tradisjonelle norske rettene skal lages. Menge har meninger om hvordan skreien skal tilberedes og raspeballene serveres. – Noen ganger må jeg bare si stopp, forteller Solveig Rosland. Etter hvert har jo restauranten utviklet sine egne måter å lage maten på – og den er populær.
I kjøkkenet står Inga Kobalia – opprinnelig fra Georgia. Hun kom inn som kjøkkenhjelp for fjorten år siden, og siden har de to kvinnene husert sammen i Mundo Pequeño.
– Vi har til og med utviklet et eget språk oss imellom. Vi forstår hverandre på alle måter.
Så enkelt er det ikke med serveringspersonalet, for selv om Solveigs restaurant har holdt på sine ansatte i flere år av gangen, så er det ikke lett å finne flinke folk. Norske hjelpere er ekstra vanskelige å få fatt i – for de er ikke vant med tøffe arbeidsdager på tolv timer.
– Vi har for mye å gjøre og for lite hjelp, det blir mye på hver av oss, mener sjefen, som uten å blunke jobber i alle de tolv timene restauranten er åpen daglig – alle dager i uka og året rundt. Bare et måneds juleferie unner hun seg.
Lever av faste kunder
– Vi er vanskelige å finne, så det blir ikke så mange kunder som dropper inn. Vi lever av de faste kundene, fastslår Solveig. De kommer for å nyte tilbudet om to fiskeretter daglig, da går det i skrei og laks. Ekte norsk mat, som mange kommer langveisfra for å spise. Hver torsdag er det raspeballer på menyen, i vinterhalvåret. Til jul er det vanlig norsk julemat. Men i sommersesongen er Mundo Pequeño en spansk restaurant med mer tradisjonell meny. Da er de skandinaviske kundene hjemme i nord.
Tidligere var det regelmessige quiz-kvelder i restauranten. – Dette har vi sluttet med. Det gikk for mye utover restaurantdriften, forteller innehaver Rosland. Men mandager mellom 11 og 14 er det malerskole, der kunstneren Liv Karlsson lærer bort sine kunster på lerretet. Sier Solveig Rosland mens hun uoppholdelig rydder, serverer og snakker med alle sine mange venner. For dette er en restaurant med personlig preg, Solveig kjenner alle – og alle kjenner henne.
Det lar seg ikke gjøre å trekke Solveig til side for et avisintervju – det må skje mens oppvaskmaskinen tømmes. Hun er aldri i ro.
– Det er skreien som trekker oss hit, fastslår Harald og Eva Aalen, sammen med Aashild og Knut Solem. Norsk fisk på norsk vis er populært.
Inga Kobalia passer kjøkkenet – hun har for lengst lært seg alt om norsk tradisjonsmat.
Raspeballer servert på norsk vis.
Ekte norsk skrei med tilbehør
– Vi har vært her mange ganger, og er veldig glade i maten, fastslår Anne Berit Olsvik (nummer to fra venstre) og mannen Knut Olsvik (til høyre). Her er de sammen med Kjell og Eva Larsen fra Orihuela Costa. – Atmosfæren i Mundo Pequeño er meget bra, mener de fire.
