Navn: Arne Nilsen Berge
Alder: 28 år
Familie: Gift med Lene
Bosted: Albir
Jobb: Barne- og ungdomsarbeider
Hobby: Spille gitar og turgåing
-I helgen ble Arne Nilsen Berge formelt innsatt som barne- og ungdomsarbeider ved Sjømannskirken Albir-Villajoyosa
Tidligere i år ble det klart at Sjømannskirken måtte avslutte ordningen med ettåringer. Årsaken var de norske arbeidslivsreglene om at man ikke kan benytte ansatte på korttidskontrakter til å utføre faste oppgaver i bedriften. Sjømannskirken rullet dermed ut en givertjeneste for å finansiere en barne- og ungdomsarbeiderstilling til høsten. Denne finansieringen er nå på plass og under søndagens gudstjeneste i Minnekirken ble Algrøyværingen Arne Nilsen Berge formelt innsatt som barne- og ungdomsarbeider ved Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa.
-Jeg har blitt ansatt i barne og ungdomsarbeider-stillingen. I praksis vil jeg ha de samme arbeidsoppgavene som jeg har hatt det siste året som ettåring. For min og Lene sin del er det viktig å vite at vi er her i flere år, i stedet for å vite at vi skal hjem om ett år. Da kan man drømme litt større og legge planer som går flere år fram i tid, sier en strålende fornøyd Arne Nilsen Berge.
Føler seg priviligert
Barne- og ungdomsarbeideren kommer opprinnelig fra Algrøy like ved Sotra utenfor Bergen og forteller han føler seg priviligert og heldig som har fått vært med å etablere et trygt og velkommende tilbud til norske ungdommer som bor på Costa Blanca.
-For ett år siden fantes det ingen ungdomsklubb her og i løpet av ett år har vi rekruttert et styre med ungdommer som tar selv tar ansvar og vil skape et trygt og godt og velkommende miljø her. Som for de eldre er det også mange ungdommer som står opp og tar ansvar for at aktivitetene blir gjennomført, skryter 28-åringen.
Hvordan er det å jobbe i Sjømannskirka?
-Jeg har kun vært her i ett år og opplever at det er et fint samspill både internt mellom de ansatte og mellom de ansatte og de frivillige ved kirkesenteret her i Albir. Hjemme i Norge har jeg jobbet i andre menigheter i flere år både som ansatt og frivillig, men jeg synes jo det er et helt spesielt klima i denne menigheten.
Det er vel fordi vi er i Spania…?
-Her er klima både inne og ute kan man si, ler den sympatiske vestlendingen. Det er jo noe med det. Folk er veldig åpne, utadvendte og inderlige her nede. Under sist gudstjeneste kom det bort folk som gav oss klemmer og fortalte de er glade for at Lene og jeg fortsetter. Det er selvfølgelig rørende og betyr mye for oss. I tillegg opplever jeg virkelig at folk er veldig omsorgsfulle her i menigheten. Jeg vet at mange som tilhører kjernemenigheten har jobbet veldig hardt for at vi skulle kunne fortsette å lede barne- og ungdomsarbeidet og det synes jeg er rørende.
Mener du det forskjell på nordmenn i Spania og i Norge?
-Altså, man skal jo ikke generalisere, men det jeg opplever her i forhold til de menighetene jeg har vært i tidligere er at det er så enormt mange som bidrar her. Det er fantastisk mange frivillige og andre som påtar seg forskjellige oppgaver. Det vitner jo om et sterkt eierskap til kirka. Da vi arrangerte frivillighetsfest var det fullt her og de ansatte sprang seg svette for å få servert mat til alle de som hadde møtt opp. Personlig syntes jeg det var veldig sterkt å se så mange nye ansikter. Ansikter som utfører viktige oppgaver, men som man ikke har møtt kun fordi du ikke ser dem i det daglige. Dessuten vet jeg at det også var mange som ikke delta under frivillighetsfesten fordi de bor i Spania kun deler av året, understreker kirkemedarbeideren.
Hvordan har det vært å bo i Spania de siste året?
-Vi har hatt et veldig godt møte med Spania og Albir det første året vårt her. Det har vært et utrolig spennende år, men det har også gått over på et blunk. Det er jo slik at når man er ny et sted så kreves det enormt mye oppmerksomhet for å finne ut av hvordan livet fungerer. Det handler om hvilke matvarer man kjøper og butikker man bruker til å skjønne språket og hvordan livet fungerer her.
Avslutningsvis forklarer Arne at han nå ser fram til å legge langtidsplaner sammen med sin kone Lene.
-For vår del har vi jo fram til ganske nylig tenkt i et ett-års perspektiv, både i jobbsammenheng og privat. Konsekvensen av det er blant annet at jeg ikke har lært meg noe spansk. Helt ærlig så har det hverken vært noe jeg har hatt overskudd til eller ønsket å prioritere. Det er dessuten veldig intenst her i sjømannskirka og vi har jobbet veldig mye for å finne ut av ting i året som har gått. Men, nå som vi vet at vi blir værende så er dette med å lære spansk noe vi har lyst til. Så, nå planlegger vi å begynne på spanskkurs og legge litt innsats i den biten. Det samme gjelder det å bli bedre kjent med miljøet her nede og skaffe nettverk. Det slår meg stadig hvor positive folk her nede er og hvor mange som inviterer oss med på ting. Det handler om å bli sett, og til og med vi voksne trenger jo å bli sett, avslutter den sindige kirkemedarbeideren
