Bommen er åpen. Det er bare å kjøre inn på området, men slik har det ikke alltid vært. Her ligger nemlig Europas siste sykehjem for spedalske. Vi befinner oss i Fontilles et par mil fra Costa Blanca-stripa. Fontilles ligger i dalen Vall de Laguar.
Åpenhet har ikke preget stedet. Da sanatoriet åpnet i 1909 var det riktig nok en port og en inngangsdør, men det var ingen utvei. Lepra, spedalskhet eller Hansens sykdom, har vært stigmatiserende i all tid. Det var for øvrig den norske legen og forskeren Gerhard Armauer Hansen som fant årsaken til lepra. Hansen fant ut at sykdommen kom og spredde seg via bakterier, og var ikke arvelig.
Nordmenn involvert
Lepra herjet i Valencia-regionen rundt 1900 og byens norske visekonsul Finn Roggen formidlet den norske ekspertisen fra Gerhard Armauer Hansen videre. De to nordmennene brevvekslet med spanske leger og etter hvert fikk man bygd opp en pionerinstitusjon i Fontilles etter norsk standard. Det gikk flere titalls brev mellom Fontilles og Bergen, men lege Hansen reiste aldri til Spania.
Det hersker en nesten beklemmende stillhet i Fontilles. Nesten ikke et menneske å se. Riktignok sitter et par eldre menn i rullestol utenfor en av de mange bygningene på område og stirrer tomt ut i lufta, mens vinden suser i trekronene og skaper litt liv.
28 pasienter i dag
Det var annerledes i perioden fra 1915 til 1964. Den gangen var det flere hundre leprapasienter på området. Siste offisielle opplysninger viser at det er 28 pasienter på sykehuset i dag. I tillegg til å være sykehus, er det opprettet et forskingssenter på stedet.
De som bor i Fontilles i dag er eldre mennesker – de fleste godt over 80 år. De trøstes av helsepersonell og frivillige. Det var jesuittprester og fransiskanernonner som drev sanatoriet de første åra. Mange av pasientene har mistet all kontakt med familie og venner. De har tobakksrøyken og Gudstroen. Hver dag er det gudstjeneste i byens vesle kirke, som ligger ved den eldste bygningen i Fontilles. Mellom kirken og bygningen står et monument av Jesus, nedslitt av vær og vind. Monumentet er et billedlig bevis på at Fontilles har sett sine beste dager.
Halvveis til himmelen
Lepra angriper ikke hjertet og hjernen, derfor ser vi enkelte av de eldre spiller kort. De har hukommelsen i behold, selv om kroppen ellers er svært skrøpelig etter mange år med sykdom og isolasjon.
De som bor i Fontilles holder seg for seg selv. Det er få eller ingen besøk å få. Da vi ankommer stirrer man oss og funderer en smule. Det er åpenbart sjeldent at noen forviller seg inn på det 70 hektar store området og gjennom den åpne porten i steinmuren. I Fontilles tilhører man ikke samfunnet på utsiden. Folk ender sine dager her, på stedets kirkegård.
-Folk som bor i Fontilles er allerede halvveis til himmelen, heter det.
Tidligere vektla man å utdanne pasientene til bakere, slaktere, skomakere og frisører. I dag er Fontilles mer som en oppbevaringsanstalt å regne.
Lille kinesiske mur
En tre meter høy og over tre kilometer lang steinmur omslutter Fontilles. Muren kalles den lille kinesiske mur og ble i sin tid bygd av en lokalbefolkning som fikk panikk, da alle de leprasyke gjorde sitt inntok i Fontilles. Det tok sju år å bygge muren, som nå kun bretter seg utover som et slags historisk minnesmerke om manglende kunnskap.
Private gaver fra hele verden, og en støtte på i underkant av en million euro fra regjeringen i Valencia, holder drifta i gang. I tillegg til leprapasienter, er det også opprettet en egen avdeling for demente. Fontilles lever – dog på oppløpssiden. Ta derfor en tur før porten stenger.
Porten inn til Fontilles er nå åpen. Det har den ikke alltid vært…
Lege Gerhard Armauer Hansen fra Bergen var en pioner i kampen mot lepra og en av bakmennene for å få bygd sanatoriet i Fontilles.
Leprasykdom er stigmatiserende og forferdelig å bli rammet.
Tre meter høy og tre kilometer lang omkranser Fontilles. Muren ble bygd i redsel for at pasientene skulle rømme til nærliggende byer.
Jesusstatuen står plassert mellom den vesle kirken og den eldste bygningen i Fontilles.
