Påska er unnagjort. De fleste har kost seg med god mat, drikke og godterier av ymse slag. I følge de nye kostholdsreglene har vi brutt dem alle sammen atter en gang.
Kommentar Jon Henriksen
På sett og vis er det forståelig at det kommer og oppdaterte kostholdsråd både i Spania og i Skandinavia. Folk blir eldre og eldre, men det kommer mer av riktig medisinbruk og stadig bedre legevitenskap. Det har lite å gjøre med sunne spisevaner.
I Spania er 40 prosent av barn og unge overvektige. Det er forståelig at helsemyndighetene er bekymret og dytter på oss nye kostholdsråd.
Imidlertid må myndighetene finne balansen mellom det å bruke pekefingeren og det å ha forståelse for at vi ønsker å hygge oss. Om det å spise for mye mat, og usunn mat, er skadelig for den fysiske helsa, så kan det være bra for det mentale. Undervurder ikke vår psykiske helse i denne sammenhengen.
Det er hyggelig å registrere, at forslagene til nye kostholdsråd i Norge, som skal ut på høring fram til 20.mai, har litt mindre av dette med å drepe gleden og hyggen i befolkningen enn tidligere. Tolv råd har blitt til seks råd, og rådene er enklere både å forstå og gjennomføre.
I de nye rådene er basert på et variert kosthold, som består mest mat fra planterike. Fem til åtte porsjoner md frukt og grønt per dag, er rådene. Rødt kjøtt-forbruket skal ned med 30 prosent. Ultraprossert er skikkelig fy-fy, akkurat som det som er noe nytt. Dett er selvfølgeligheter i ny og noe enklere drakt.
Ambisjonene i alle land i Europa, er basert på at der skal spises mer frukt, grønnsaker og fisk. Det skjer imidlertid ikke. De to siste åra har forbruket av de tre produktgruppene isteden gått ned. Det kan vi forklare ene og alene med at svært mange har fått dårligere råd.
Forbrukerne er tvunget til å velge billigere mat, og den er som oftest mest usunn.
«Folk tenker ikke på bærekraft
og sunn mat når man er blakk»
Den velkjente Middelhavsdietten i Spania, er hyllet for sin sunnhet. Nå viser det seg at halvparten av Spanias befolkning ikke lenger følger denne type kosthold på grunn av det har blitt for kostbart. Olivenolja alene, har steget med 70 prosent i pris. Lommeboka bestemmer fremfor å ta matkvalitet og miljøhensyn. Bærekraft og sunnhet tenker man ikke på når man er blakk.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler myndighetene å skattlegge usunn mat og subsidiere sunn mat, slik at den siste kategorien mat blir billigere. Det må imidlertid noe hardere lut til enn for eksempel det spanske momskuttet på basisvarer om dette skal ha effekt.
Apropos gledesdrepere: Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har kommet med en vurdering av helserisikoen knyttet til grillmat. Rådene kom selvsagt akkurat i det grillsesongen starter for alvor.
Ved grilling kan det dannes flere helseskadelige stoffer enn ved steking i panne. Trøsten er at det er lav risiko å spise grillmat om du ikke overstiger 100 måltider per år, og det er det knapt noen som gjør. I bunn og grunne er altså vurderingene ganske så opplagte, Du bør ikke begynne å koke biffen eller slutte å spise grillpølser. Heldigvis.
