SPANIA I DAG har hatt flere artikler de siste ukene om kunstig intelligens – AI. Revolusjonen knyttet til AI er spennende, spenstig og utfordrende. Her er det fordeler og ulemper i skjønn forening.
Kommentar Jon Henriksen
Kunstig intelligens er ikke noe nytt. Første gang uttrykket ble benyttet var i 1956, altså for nesten 70 år siden. Imidlertid har omfanget blitt betydelig endret og skutt stor fart de siste årene.
Noen frykter AI, andre hyller utviklingen. Sannheten ligger kanskje et sted midt imellom. Vi må være varsomme og følge med på den ene siden, mens vi på den andre siden, må godta og akseptere forandring. Det gjelder endring både personlig og i samfunnet totalt sett.
Utvikling skjer over tid, og enkelte ganger i et så lavt tempo at vi merker det ikke, eller registrerer det ikke før i etterkant. Mange selskaper har for lengst innført chatroboter og restaurantkjeder, som McDonalds, har tatt i bruk automatiserte bestillingsløsninger. For ikke å glemme bankene, der du er din egen banksjef, og slipper å oppsøke banklokalet fysisk.
Yrker, bransjer og oppgaver av ulike slag, har i moderne tid alltid vært i utvikling. De fleste vasker ikke opp lenger for hånd, vi har oppvaskmaskin til slikt. Robotstøvsugeren går rundt av seg selv i huset, akkurat som gressklipperen. Drittjobbene forsvinner, og slik kan også AI bli en slags redning.
«Kunstig intelligens handler
egentlig om omstilling»
I helsevesenet kan kunstig intelligens bidra til at sykepleiere og leger får frigjort tid til å snakke mer med pasientene og behandle flere syke.
Mer treffsikre diagnoser er allerede en realitet. I skolen kan lærene bruke AI til å gi elevene vurderinger og tilbakemeldinger, og bruke mer tid på elevene og mindre tid på administrative oppgaver.
Det er ikke sikkert at jobbene ryker i så stort omgang som skeptikerne frykter, men det kan hende at vi slipper å utføre alle drittjobbene og de monotone oppgavene. I kjølvannet kan det til og md hende, at oppstår helt nye jobber. Det som er kjedelig kan AI ta seg av, mens vi kan fordype oss i mer komplekse og viktige problemstillinger. Ingen må nemlig tro at AI fikser absolutt alt på moder jord, selv om roboter sikkert kan håndtere en del fysiske jobber og en del annet.
Mye av det vi snakker om er egentlig renspikka omstilling. Samtidig kan vi ikke stole på blindt på kunstig intelligens. Vi må være skeptiske og stille de riktige spørsmålene, men det å stoppe utviklingen, blir også helt galt. Det å finne denne balansegangen er ikke enkelt, men heller ikke umulig.
Det å se inn i krystallkula og spå om den teknologiske utviklingen, ersærdeles vanskelig. Erfaringen viser nemlig, at noen ganger er det slik at det som ser lovende ut ikke bli så effektivt og bra som forventet. Motsatsen er eksemplet internett, som i utgangspunktet ikke var ment å bli noe enormt og revolusjonerende, mens som ble en samfunnsgigant.
Uansett – de som har ansvaret må være dette bevisst. AI-teknologien kan bli benyttet som våpen av ondsinnede aktører for å begå svindel og spre desinformasjon. Kanskje noen statlige reguleringer må komme for sikkerhets skyld?
Foto: -Det kan hende at AI vil påvirke folks jobber på den måten at monotone oppgaver og såkalte drittjobber kan overlates til kunstig intelligens, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
