Moraira – småby med sjarme og idyll

 

Fiskerne er erstattet av feriegjester, men idyllen er beholdt. Moraira, nord på Costa Blanca, ligger der doven og idyllisk til glede for både fastboende og ferierende. En småby det er hyggelig å besøke uansett årstid.

 

Nå er det en sannhet med visse modifikasjoner at fiskerne i Moraira ikke finnes. Det er fortsatt noen som lever av fiske og det er fiskeauksjon i havna hver dag, unntatt søndag, men i forhold til for noen titalls år siden er Moraira i dag mer en moderne ferieby enn en by full av fiskere.

 

Står du tidlig nok opp er fiskeauksjonen et livlig skue. Oppkjøperne er mange og fiskelastene går fort unna, men språklig sett er det umulig å henge med. Like fullt er det spennende og interessant å se hvordan markedet fungerer når havets skattkammer selges til restauranteiere og andre interessenter. Havna i Moraira er forholdsvis liten og koselig. Fiskebåtene og lystyachtene ligger på geledd, noen tradisjonelt hvitmalte andre i middelhavsblå og grønn drakt.

 

Kommer etter

Moraira blir på folkemunne i området kalt Spanias Saint Tropes. Hvor treffende sammenligningen med den mer meritterte franske byen kan sikkert diskuteres, men palmene vaier, strendene er innbydende og restaurantene mange. Det er god grunn til å kose seg i Moraira, uansett om du er på dagsbesøk eller velge å bo i byen.

 

Svært mange tyskere, briter og nederlendere har funnet sitt paradis på jord nettopp her. Nå kommer skandinavene etter og vi har på ingen måter problemer med å forstå at folk trives i Moraira. Det skulle egentlig bare mangle når gjennomsnittstemperaturen for året ligger på 18 grader celsius og all annen infrastruktur fungerer optimalt.

 

Moraira ligger ganske nøyaktig 30 kilometer fra Benidorm. Du kan skue Calpeklippen i horisonten om synsvinkelen er riktig og det er enkelt å finne frem via A-7 eller N-333. Kystveien via Calpe fører deg rett inn i byens lille sentrum, mens du må innom Bennissa, Benitachell eller Teulada om du velger den betalte motorveien.

 

 

 

Marked på fredag

Fredag er markedsdagen i Moraira. Til tivoliplassen midt i byen strømmer det folk til på sedvanlig vis og markedet går for å være blant de bedre i regionen med tanke på utvalg og størrelse. Bortsett fra antikviteter og møbler får du kjøpt alt.

Det er likevel ikke markedet som trekker folk til Moraira. Det er stillheten, de skyggefulle gatene, sandstrendene, de gode spisestedene og ikke minst den lave bebyggelsen som er trekkplasteret. Høyhusbebyggelse er forbudt, så bygninger over fem etasjer ser du ikke. Byplanleggerne tok tidlig grep og satt ned foten for griske utbyggere. Det fortjener ros g positivitet i en tid der ofte pengene spiller større rolle enn noe annet. Maurerne har satt sitt preg på byen rent arkitektonisk og mye av dette er altså bevart. Mange gatenavn har også maurisk opprinnelse.

Moraira kan skryte av å ha hele fire sandstrender. Det er over gjennomsnittet for en by med 10 000 innbyggere, men kystlinjen er på hele åtte kilometer. Mye av kystlinjen består av bratte heng og fjellsider, men det finnes altså likevel fire gode alternativer for badeengler og soltilbedere. Platja del Portet, Cala Portgihol, Platja de l`Ampolla og Platja del Andrago har alle sin egenart. Bystranda l`Ampolla er størst og benyttes blant annet av banefamilier. Stranda er landgrunn og med gode fasiliteter på alle områder. De blå EU-flaggene vaier i vinden på alle strendene i Moraira, for her vannet rent, strendene ryddet og vaktmannskapene på plass. Akkurat slik byråkratene i Brussel setter pris på.

 

 

Byborgen

Bystranda starter ved foten av byborgen, som også er et velkjent landemerke i Moraira. Byborgen ble bygd i 1742 og hadde i mange generasjoner en viktig oppgave med å bevare byen og dets innbyggere. Piratene hadde ofte Moraira som mål, mens borgen og dets krigere holdt stand. I dag er det et audiovisuelt museum inne i borgen.

 

Det å spasere fra bystranda via byborgen og inn i havneområde er en hverdagslig syssel for turgåere, joggere og hundeiere. For den som ikke løper så fort er det vanlig å stoppe på et av de mange vannhullene som finnes langs havnepromenaden, for å ta seg noe godt å drikke.

 

Hvis du er sulten er Moraira virkelig stedet, for det finnes mange gode restauranter. Menyen er omfattende og internasjonale. Minst en gang i året arrangeres egne matfestivaler, der restaurantene slår seg ammen og disker opp med lekkerier av alle slag. Hvis det skulle være noe å klage på i denne sammenheng, så er det at prisene på de stedene der dukene er Blenda-hvite har skutt i været de siste årene. Det finnes imidlertid langt billigere alternativer om du velger å trekke deg inn i bykjernen. Slik sett skiller ikke Moraira seg nevneverdig ut fra andre spanske byer med innbydende kystlinje.

 

 

Vannsport av alle slag

Hvis du er sportsinteressert, så er valgene mange. Spesielt vannsport av alle slag står sterkt og det ligger fem golfbaner innenfor en radius på noen få kilometer, så formen kan holdes vedlike. Passer ikke kølle og ball, så bedriver mange tennis og squash. Skulle du være bitt av fartsbasillen er kartkjøring populært og noe mindre strevsomt enn det å være mosjonist.

 

Moraira fremstår som litt elegant uten at det er påtvunget eller malplassert. Kystbyen har funnet sin livsrytme, og det samme har innbyggerne og de mange tilreisende gjort.

 

Hvis du ønsker lavt tempo bedagelige dager er Moraira stedet, for selv kattene og løshundene smyger seg rundt hushjørnene for ikke å forstyrre idyllen. Bedre kan det knapt bli.