Bøkene til avdøde Roald Dahl, med norske aner, har av det engelske forlaget Puffin fått en «make over». Sensitive og snerpete folk har fått gjennomslag. I Spania står forlaget Alfaguara foreløpig imot og endrer ikke noe i bøkene. Forlaget fortjener ros.
Kommentar Jon Henriksen
Følsomme lesere har gått gjennom Roald Dahls forfatterskap for barn. Historiens språk har fått sin dom. Det er naturlig at det kommer sterke reaksjoner.
Roald Dahl har skapt karakterer som Matilda, BFG, Fantastic Mr. Fox, Willy Wonka og Twits. Dahl har solgt over 300 millioner bøker og bøkene er oversatt til 63 språk. Selv over 30 år etter sin død selges det en million Dahl-bøker hvert eneste år.
Det er organisasjonen «Inckusive Minds» som står bak initiativet til forandringene i bøkene til Roald Dahl. Organisasjonen beskriver seg selv som «et kollektiv for folk som brenner for inkludering, mangfold, likestilling og tilgjengelighet i barnelitteraturen». Hundrevis av endringer har organisasjonen fått gjennomslag for. Det er altså langt flere enn de eksemplene som media har satt fokus på.
Det er ikke noe nytt fenomen at det foretas endringer i litteraturen, men det må i tilfelle handle om unntak. I dette tilfelle som nå har kommet fram, virker det mer som hovedregelen. Det er en farlig vei å gå når noen skal være politi og overdommer på denne måten.
Roald Dahl selv bidro til én forandring. I 1964 kom boka «Charlie og Sjokoladefabrikken ut». I 1973 gjorde Dahl en endring. I første utgave stod det at arbeidsstyrken til Willy Wonka ble smuglet inn fra den «dypeste og svarteste delen av den afrikanske jungelen». De som ble smuglet inn ble kalt svarte pygmeer, og svarteste ble til mørkeste Pygmeene ble senere kalt «små fantasiskapninger». En ganske forståelig handling og utført av forfatteren selv, som er formildende.
«Det spanske forlaget Alfaguara
fortjener ros for at de ikke vil forandre”
Når «feit» skal endres til «enorm», «kasserer» i supermarkedet blir til «toppforsker» og når det må forklares at hekser er skallet under parykken, blir det hele bare for dumt. Presideringen at det er «mange andre grunner for at kvinner bruker parykk, og det er ikke noe galt med det», er langt fra kjønnsnøytralt som man bestreber seg på. Menn kan også bruke parykk, eller tupé, men det utelates.
En rekke av forandringene forsterker fordommer. Intensjonens resultat blir altså motsatt av det forlaget og nevnte organisasjon ønsket.
Forfattere, kjente og mindre kjente, har reagert med vantro. Det er nesten som om vi mistenker at det engelske forlaget foretar alle disse endringene for å få ytterligere blest om barnebøkene, slik at salget skal øke enda mer. Dette skjer nemlig rett før bøkene rigges for film på Nettflix. Kanskje er det hele et tilsiktet markedsstunt?
Forlag over hele verden får en stri tørn om de skal forfølge eksemplene fra forlaget Puffin. Helt for egen regning, vil vi si at eventuelle forandringer i teksten muligens hadde passet bedre å gjøre i forhold til bibelens mange håpløse og umoderne tekster. Det støter oss faktisk når det i bibelen hevdes at «Jesus gikk på vannet» og at «Jesus mettet 5 000 mennesker med to fisker og to brød», selv om all litteratur er produkter av sin tid. Ingen liker løgn.
