Når betong blir til sand

 

Jordskjelvtragedien i Tyrkia og Syria har en ufattelig dimensjon over seg. Spørsmålet er om Spania vil kunne bli rammet av en lignende tragedie. Ingen har svaret om betong kan bli til sand og støv her også.

 

Kommentar Jon Henriksen

 

Det er spesielt sør i Spania at jordskjelvfaren er størst, men den reelle seismiske faren er likevel mindre enn det er på andre siden av Middelhavet. Rystelsene vi opplever på for eksempel Costa Blanca er som et kinaputtsmell i forhold til det som oppleves i Tyrkia, men farene lurer. Utfordringen er at jordskjelv ikke kan forutsees, slik som man kan med tsunamier. Det finnes ingen jordskjelvvarslinger.

 

Spekulasjonene om de enorme ødeleggelsene i Tyrkia og Syria hadde vært noe mindre om bygningene hadde hatt bedre kvalitet pågår. De kom nye byggeforskrifter i Tyrkia for noen år tilbake, men det hjelper lite på eldre bygg, og når det blir kjent at lokale entreprenører har snodd seg unna byggeforskriftene ved å betale en spesiell avgift til kommunen, er det bare å riste på hodet.

 

Det har vært enorme jordskjelv, med store menneskelige lidelser og materielle skader i Spania også, gjennom historien. Hendelsen i Lorca i 2011, er det siste av de virkelige kraftige jordskjelvene i Spania. Alt tyder på at Spania ville ha kommet bedre ut av et kraftig jordskjelv enn Tyrkia. Blant annet er bygningsmassen bedre i stand til å tåle gedigne rystelser, for Spania har gjennom flere årtier hatt fokus på byggkvalitet og forskrifter. Det usikre, er om at byggherrene har tatt sitt ansvar og om kommunene har fulgt opp med kontroller. Det er umulig for vanlige folk å vite om bygget de flytter inn har en standard som kan tåle et jordskjelv.

 

I Spania reguleres standarden for seismisk motstandsdyktighet byggkonstruksjoner (NCSE) av spesielle kav og betingelser. Standarden ble vedtatt i 2002 og er basert på en beregningsmetode som skal være god nok til å sikre bygningsstrukturens stabilitet. Det er godt å vite at den 20 år gamle loven nå er under revisjon, for det vil komme nye alvorlige skjelv igjen. De vil i hvert fall komme i de områdene som tidligere har vært utsatt.

 

 

«Det er godt å vite at en 20 år

gammel lov er under revisjon»

 

 

En ny lov vil bli justert med nye beregningsmetoder basert på ny og forbedret kunnskap. Blant annet skal de designmessige arkitektoniske grep ikke på noen områder kunne rokke ved at det skal benyttes gode materialer og at nye bygg skal ha en strukturell oppbygging, som skal tåle kraftige jordskjelv. Ofte er trappeganger og gesimser ikke festet til bygningskroppen. Ved et jordskjelv kan alt rase og få fatale følger for de som bor eller oppholder seg i nærheten av bygningen.

 

Det å kunne bygge trygge boliger er et samspill mellom ingeniører og geoteknikere. Det er ikke slik at alle konstruksjoner må dimensjoneres for jordskjelv, men i Spania bør nok de fleste ha høyde for mulige rystelser i grunnen.

 

Nye og strengere jordskjelvsregler for nye bygg er vel og bra, men hva med alle oss som bor i eldre bygg som er over 20 år? I hvilken grad kan vi få sjekket kvaliteten, og i hvilken grad er det mulig å få endret og stabilisert forholdene til å bli akseptable uten at det skal koste skjorta? Mengden armeringsjern som er benyttet kan være avgjørende. Mens betongen smuldrer opp og mistet bæreevnen. Armeringen er sterkere og ikke minst fleksibelt metall.

 

Gjennom årene har det vært cowboy-tilstander i spansk byggebransje. Det bidrar til at vår skepsis om eldre bygg innehar de standarder og kvaliteter som skal til for å tåle et jordskjelv på 7 til 8 på Richters skala. Vi tenker ikke først og fremst på 100 år gamle bygninger, men på leilighetskomplekser, villaer og boligblokker som er bygd på 1970-80- og 90 tallet. Erfaring viser at bygg i såkalt mellomhøyde er mest utsatt. De høyeste og laveste bygningene har en tendens til å klare seg. Her er det bare å krysse fingrene.

 

 

Foto: -Spania er ikke så utsatt for kraftige jordskjelv som landene i Midtøsten, men et vil komme nye skjelv i Spania også. Spesielt utsatt er de områdene som tidligere har hatt store skjelv, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.