Alderdom til besvær

 

Vi blir eldre og eldre. Pensjonistene blir flere og flere. Presset på eldreomsorgen øker i Spania som i alle andre vestlige land. Dette skaper besværligheter.

 

Kommentar Jon Henriksen

 

I Norge er det avslørt rystende scener i forbindelse med eldreomsorgen. Mange sykehjem oppfyller ikke de forventede kvalitetskravene, de eldre går for lut og kaldt vann. Selvsagt er det ikke slik overalt, men vi er rimelig sikre på at både de hjemmebaserte tjenestene og sykehjemmene i Norge, i Spania og andre land ikke alltid holder mål.

 

Den norske helseministeren, Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderparti kastet en brannfakkel inn i eldreomsorgsdebatten. Hun hevdet at hver enkelt nordmann måtte gjøre mer for å planlegge egen alderdom. Så tonedøv kan altså en Ap-minister anno 2023 være.

 

Nå er det ikke noe direkte nytt at norske regjeringer dytter ansvaret over på enkeltindivider og kommunene for å fri seg for eget ansvar. Likefullt er Ingvild Kjerkhols uttalelser oppsiktsvekkende, for det vil åpenbart føre til enda større sosiale ulikheter enn vi allerede har. Det strider mot Aps grunnholdninger, der alle skal ha lik tilgang på velferdstjenester uansett tykkelse på lommeboka, alder og status. Kjerkhol har på sin vakt på sett og vis gitt opp.

 

Samtidig har hver enkelt av oss friske og oppegående naturligvis et selvstendig ansvar for eget liv. Alle voksne har det, og de fleste har tatt det hele livet, men samtidig går det grenser når vi blir innhentet av sykdom og alder. Det er disse grensene som overskrides når syke 97-pringer ikke får plass på norske sykehjem på grunn av plassmangel. Det mangler både romkapasitet og tilstrekkelig med varme hender. Ropene om mer ressurser til de eldre kommer til å bli sterkere og sterkere.

 

 

«Sju av ti i Spania sparer

ikke noe til alderdommen»

 

 

Det vi ser er, uansett politisk ståsted, er et klart varsko til alle unge. De som har fylt 55-60år kan imidlertid glemme å planlegge alderdommen i nevneverdig grad. Det er nemlig for seint. Her må man bare håpe det beste når det gjelder sykdom, gener og økonomi, men de som er yngre, kan tross alt gjøre noe med egen situasjon for å være litt mer på den sikre siden.

 

Når man er ung virker det uendelig lenge til pensjonsalderen, men årene går fort. I Spania er det foretatt en undersøkelse av forbrukerorganisasjonen OCU blant 1 521 personer mellom 25 og 80 år. Undersøkelsen avslører at sju av ti sparer ikke noe som helst til eldre dager. Det vil føre til at en del mennesker etter hvert får utfordringer av ymse slag.

 

20 prosent svarer at de ikke har råd til å legge til side penger. 19 prosent svarer at de ikke helt vet hvordan de skal angripe saken, mens 15 prosent mener at pensjonen de vil få blir tilstrekkelig. Her er det mange som kommer til å bomme.

 

Ifølge den spanske undersøkelsen, vil de fleste får et tap i gjennomsnittlig inntekt per måned på minst 400 euro når de går fra lønnet arbeid til pensjon. Mange vil få større nedgang. Uten penger i banken eller tilleggspensjon, kanskje helst begge deler, blir livskvaliteten dårligere uansett helsetilstand når pensjonsalderen kommer. Oppfordringen til de unge, er å vurdere og ta grep for egen del. Det er nemlig åpenbart at moderne politikere – uansett parti – overlater mer og mer ansvar til enkeltmenneske. Det sosiale samfunnsikkerhetsnettet vil ikke lenger være like finmasket i fremtiden.