”Trekkfugler er en ikke-systematisk gruppe med fugler som årlig trekker mellom hekkeplassene på høye breddegrader og overvintringsplassene på lavere breddegrader. Motsatsen til en trekkfugl er en standfugl. Noen trekkfugler kan også tilrettelegge seg som standfugl.” Skriver Wikipedia. Jeg er en fjærløs trekkfugl – og jeg elsker det.
Egentlig hadde vi ingen sterke følelser for eller meninger om ferie i Spania – da vi bladde i en utgave av Aftenposten en tidlig søndag morgen for over femten år siden. At øynene falt på en annonse for boliger i Syden var en tilfeldighet som aldri siden har kunnet forklares. Men samme ettermiddag var vi på boligvisning på gamle Fornebu – et frø ble umiddelbart sådd. Så raskt grodde det at vi samme sommer satte kursen mot ukjente mål – vi skulle se på eiendommer i Torrevieja. I en uke så vi på dusinvis av attraktive – men mest lite attraktive tilbud fra en ivrig selger i britisk firma. Vi var fire norske par i minibussen som fartet i hele distriktet. Tre av oss skrev kontrakt – på et ”høl i bakken”. Halvannet år etterpå var vi ”spanjoler” på deltid.
”Vi burde satset på Italia – språket der er mye vakrere og landet hyggeligere”. Sitatet fra min bedre halvdel har fremkommet hyppig de siste årene. Spesielt etter gjentatte forsøk på å beherske spansk språk. Men vi fulgte med strømmen…til Spania.
I alt ble det foretatt 1 290 000 reiser til Spania i 2016, noe som var en liten økning fra året før, da antallet reiser var på 1 242 000. Det ble sikkert ikke færre reiser i 2017.
Men i 2016 var det første gang at Spania gikk til topps på denne listen. Sverige har vært mest populært så langt tilbake Statistisk sentralbyrå (SSB) har tall. Spania hadde de siste årene overtatt andreplassen fra Danmark, i følge statistikerne. Nå er landet helt på topp.
”Du holder til i Torrevieja – det er vel mest nordmenn der?”. Mange ”trekkfugler” hører den uttalelsen. Vi liker ikke spørsmålet.. Det kreves snarlig oppklaring når nysgjerrige – eller kanskje mest høflige, naboer etterspør vårt tilholdssted i sør. Vi må liksom der og da umiddelbart fastslå at saltbyen i Spania har rundt 100 000 innbyggere og bare få tusen er norske. – Nei dette er ekte spansk miljø med islett av turisme! Sier vi – selv om det er feil.
For ingen steder i Spania har så mange nordmenn kjøpt feriebolig som i Torrevieja. Og saltbyen har for lenge siden forbigått Alfaz del Pi som den største norske kolonien. Den søvnige lille fiskerlandsbyen er blitt et flerkulturelt samfunn. Torrevieja var en liten klynge hus ved havna – resten var jordbruksland, der sauene beitet. På et par tiår eksploderte det. Vi har et flyfoto fra år 2000 – som viser bebyggelsen i Torrevieja. I forhold til dagens virkelighet er det ugjenkjennelig. For snart er jo hver eneste ledige jordteig bebygget.
I 1980 hadde Torrevieja rundt 12.000 innbyggere. knappe 30 år senere, i 2008, hadde tallet nesten nidoblet seg til 101.381, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk (INE). Det betyr at Torrevieja er den femte største byen i Valenciaregionen, etter Valencia, Alicante, Elche og Castellon.
Hvor mange norske vi er på Costa Blanca vet ingen. Selv den norske ambassaden i Madrid er uten full oversikt. De teller flyreiser og norske ankomster, men ingen vet når vi er her vi trekkfuglene. Hvor mange vi er i flokken er også helt åpent, for noen kommer og noen flyr.
Men mange er vi, det merkes jo godt i det daglige livet i Spania.
Så naboenes bemerkning er ikke uten innhold. Vi liker bare ikke helt å innrømme at vi egentlig ikke bor i Spania nesten halve året. Vi ”bor norsk”, men på spansk jord. Aldri noensinne har vi opplevd et så sterkt sosialt felleskap som i Torrevieja. Aldri har vi møtt så mange gode venner og knyttet nye kontakter. Med nordmenn.
Så er jo følelsene litt blandede likevel, det er vel derfor vi ikke helt liker antydninger om ”bare nordmenn”. Vi bor i et fremmed land og lever som grever med norsk lønns- og pensjonsnivå. Vi møter spanjoler, men vi kjenner dem ikke. Likevel er det vel sjelden vi kjenner på samvittigheten, på at vi breier oss på brautende norsk vis der vi ferdes.
For vi legger jo igjen pengene våre.. ikke sant?